Maner til kommuneopprør

Både i år og neste år sviktar regjeringa kommunane. Det er på tide med eit reelt kommuneopprør, meiner leiar i Raudt i Hordaland, Torstein Dahle.

– Når det blir rapportert frå kommune etter kommune at det blir store kutt planlagde i viktige budsjettpostar, er det ikkje berre snakk om lokale eller individuelle problem, men ein svikt i rammene i 2024 som i stor grad blir vidareførte inn i neste år, seier Dahle.

Han peikar på at mange kommunar og fylkeskommunar no er på randa av å velja mellom å bryta lova eller hamna på den såkalla ROBEK-LISTA, der dei reelt sett blir sette under administrasjon.

– Omlag halvparten av kommunane i Noreg står no i fare for å bli sett under administrasjon. Då handlar det ikkje primært om manglande lokal økonomistyring, for det er samfunnsmessige kjernefunksjonar som skule, helse og omsorg og kollektivtransport som no blir ramma over heile landet. Den norske staten har kolossale ressursar. No dreier det seg om å gje store nok rammer til at kommunesektoren kan halda oppe nødvendig livskvalitet for folk der dei bur.

– Medan kommunane landet rundt ser på løysingar som skal få budsjetta til å gå opp, sit regjeringa på hendene når det gjeld tilleggsløyvingar til nysalderinga av statsbudsjettet for 2024. Det trengst større rammar med omgåande verknad, og Dahle meiner at kommunane må få tydeleg beskjed no om kva tilleggsløyvingar dei kan rekna med.

– Når me veit kor kritisk situasjonen er, er det altfor seint å få beskjed midt i desember når Stortinget etter planen skal behandla dette, seier Dahle. Vesentlege tilbod blir innskrenka eller blir lagde ned og dyktige fagfolk finn seg andre stader å jobba. Regjeringa må leggja fram auka løyvingar no, og samtidig varsla auka løyvingar i neste års statsbudsjett.

Samtidig refsar også Dahle kommune-Noreg, som han meiner har sleppt til private aktørar i alt for stor grad

– .Store beløp i kommunebudsjetta går no til vikarbyrå, private aktørar og konsulentar. Hardt pressa arbeidsforhold gjer at fagfolk sluttar eller blir sjuke, og viktige jobbar står ledig. Det gir draumeforhold for vikarbyrå og andre velferdsprofitørar, som får stadig større sugerøyr ned i kommunekassene, meiner han.

- Det er ikkje nok å berre be om meir frå Staten. Kommunane må også bli flinkare til å lytta til eigne tilsette og halda velferdsprofitørane unna kommunekassene.

Distriktsstyret i Raudt Hordaland har og vedteke ei fråsegn om kommuneøkonomien, som og er meldt inn som sak til Landsstyret i Raudt.

Fråsegn frå Distriktsstyret i Raudt Hordaland

Kommunesektorens interesseorganisasjon KS har i sitt innspill til finanskomitéen anslått at kommunenes og fylkeskommunenes driftsregnskaper for 2024 vil vise at utgiftene overstiger inntektene ("merforbruk") med omkring 10 milliarder kroner. Dette er et ekstremt høyt tall, og det viser at kommuneøkonomien er i en svært kritisk situasjon.

Når det nå rapporteres fra kommune etter kommune at det planlegges store kutt i viktige budsjettposter for 2025, er det derfor ikke snakk om lokale eller individuelle problemer, men om at en svikt i de økonomiske rammene for hele sektoren i 2024 i stor grad videreføres inn i budsjettåret 2025. Å "løse" dette gjennom at den enkelte kommune og fylkeskommune kutter i tilbudet sitt, er derfor feil vei å gå.

Kommunalministeren har varslet at det vil bli foreslått økte inntektsrammer for 2024 ved nysalderingen av statsbudsjettet for 2024 i desember 2024. Den planlagte økningen av bevilgningene for 2024 må kunngjøres umiddelbart, slik at det går an å stoppe en del av de svært skadelige kuttene som nå foretas rundt i kommunene.

De foreslåtte inntektsrammene for kommunesektoren i Statsbudsjettet for 2025 må økes kraftig før statsbudsjettet for 2025 vedtas i Stortinget i desember. Alt tyder på at det er nødvendig med et omfattende kommuneopprør for at forbedringen skal bli stor nok. Det må settes stor kraft på kravet om at det er rammene som må økes, og dermed hindre dramatiske kutt i tilbudet.

Rødt oppfordrer til et kommuneopprør, som må reises nå i 2024, og som helt opplagt må drives videre inn i 2025.

Særskilt tillegg om premieavvik

Rødt vil rette søkelyset mot at kommunene og fylkeskommunene for 2023 ble pålagt å inntektsføre fiktive inntekter på mer enn 23 milliarder kroner til delvis "dekning" av betalte pensjonspremier – under navnet "premieavvik". Dette er en kolossal skjønnmaling av driftsregnskapene i kommunesektoren, tilsvarende om lag 3,3 prosent av inntektene i 2023, som altså er inntektsført men som ikke fantes. I de årlige kommuneproposisjonene lover Kommunal- og distrikts-departementet (KDD) å dekke disse premieavvikene. Den lovede – men hittil uteblitte – dekningen har vokst i et voldsomt tempo de siste årene, slik at kommunene og fylkeskommunene pr. 31.12.2023 har oppført inntektsførte fordringer på 65 milliarder på slike ikke-mottatte, politisk lovede inntekter. Noe av beløpet er 14-15 år gammelt. Når staten skal innfri sine løfter og betale, må det utgiftsføres 65 milliarder på statsbudsjettet i overføringer til kommunene, uten at de kan inntektsføre 5 øre, siden de allerede har inntektsført dem. At staten på denne måten innvilger seg selv en kolossal, rentefri kreditt på 65 milliarder kroner er totalt uakseptabelt. Bare det årlige rentetapet for kommunene og fylkeskommunene er på 2-3 milliarder kroner. Rødt krever at staten selvsagt må dekke dette.

Med den kritiske økonomiske situasjonen i kommunesektoren krever Rødt at det ryddes opp i dette umiddelbart.