Kandidatpresentasjon: Guro Hesjedal Lunde

Fyrst ut er Guro Hesjedal Lunde. Ho er 32 år gamal, bur på Dale i Vaksdal kommune og står på 22. plass på vallista til Raudt Hordaland. I 2019 var ho toppkandidat for Raudt i kommunen og stifta lokallag der. I dag er ho aleinemamma til 2 barn og arbeidsøkar. I dette innlegget skriv ho om korleis det er å nytte seg av kollektivtransport i distrikta og kvifor tilbodet må bli både betre og rimelegare.

Jeg vil beskrive meg selv som en energisk og oppegående dame, med mye god energi og pågangsmot . Jeg er fortiden ikke i arbeid, da jeg har vert langtidssykemeldt på grunn av sykdom. Når jeg har vært syk og ikke kunne jobbe med det jeg gjorde før, har det gitt meg mulighet og tid til å fokusere på å sette meg mer inn i politikken. Jeg har vert så «heldig» som jeg sier, som har fått den mulighet til å kjenne og føle på, hvordan det er å bli tatt forgitt, og ikke minst kunne forstå hvor mye urett som møter enkeltmenneske i dagens samfunn. Hvordan skillet på rik og fattig krasjer så brutalt. Da er det godt å se og vite at det som en gjør og er blitt, det er ikke din eller min feil, men heller en stor feil i systemet som vi lever i.

Som alenemamma annenhver uke, på AAP, har jeg virkelig fått kjenne på de utfordringene som har møtt meg økonomisk. Jeg har måtte vri og vende og på hver krone jeg har for å få hverdagen til å gå rundt for barna mine og meg. Jeg har ikke førerkort, så da heller ingen bil. Dale er en bygd som ligger midt mellom Bergen og Voss , ca 45 - 50 min med bil til begge destinasjonene i begge retningene er det bompengestasjon som skal passeres om en har bil. Jeg må ta toget når jeg skal ta meg en bytur, om det er bare for en hyggelig tur med barna, eller om det er for å handle hvitevarer, møbler og diverse som ikke er mat. Jeg kvir meg hver gang jeg må reise med toget. Prisen for en voksen og to barn tur-retur blir da 526 kr. Som i mitt hode er en svimlende høy pris.

Pga. prisen og min situasjon, har det gjort at jeg ikke får mulighet til å dra ut av bygda mi, det har blitt til at jeg som ikke har bil, må nedprioritere det å reise utenfor bygda mi, som gjør at jeg nesten får følelsen av at jeg blir straffa for å bo i bygda.

Jeg forstår så godt at de menneskene som ikke sliter med økonomien, som ikke er avhengig av tog og buss for å komme seg fra A til B, de som allerede bor i byen eller i nærheten, som har alt av butikker og kjøpesenter rund seg. Jeg forstår veldig godt at de ikke ser eller bryr seg om hvordan de menneskene som ikke har den muligheten, når de selv allerede har det de trenger rundt seg. De forstår ikke uten at det blir fortalt, eller kanskje til og med selv har vert i den samme båten en eller annen gang. Dem som jeg er en del av, de av oss som ikke har mulighet å kunne få reise og kose seg, som må betale kriminelle priser for å reise med toget, om en må ha nye ting til hjemmet, eksempel at kjøleskapet eller TV-en ryker. Eller om barnet ditt skal til tannlegen. Hver gang må vi betale for å komme oss ut av bygda vår, og attpåtil så koster det å kjøpe seg nye hvitevarer og det koster også å dra til tannlegen.

Hvorfor skal man måtte bli «straffet» for å bo i en bygd, hvorfor er deg lagt opp slik at om du ikke tjener nok penger eller er for syk til å jobbe, så man må gå på trygd? At mennesker i den situasjonen ikke har noe de skulle sagt. Når prisene blir så høye at man må ta valget om man skal ha mat på bordet eller ta toget til byen, og samtidig har komfyren i hjemmet streiket, så man ikke får laget ordentlig mat allikevel, for en kommer seg ikke noen plass, uten å ha penger. Sånn er samfunnet bygget opp til.

Jeg brenner sterkt for denne saken, som handler om at alle mennesker skal ha like stor mulighet og kapasitet til å reise utenfor bygda og byen sin, uten at en må betale skjorten for å gjøre det og risikere at man ikke har mat i kjøleskapet sitt. Jeg kjemper for en ordning der man kan bruke kollektivtransport i bygda, på samme måte som man kan i byen. At prisen blir skrudd ned til et nivå der alle kan få friheten til å komme seg der man vil uten at man må føle at man blir straffet. Og ja, jeg bruker ordet "straffet", for det er akkurat det man blir i dag om man bor i en bygd og har minimal inntekt.

Så frihet for å kunne reise for alle, uansett situasjonen man er i og uavhengig av hvor man bor, er en rett alle mennesker burde ha. Jeg mener at en en slik situasjon kunne vært unngått for lenge siden, det beviser bare hvor lite «verdt» mennesker fra bygda er, eller de som ikke har allverdens med penger. For dem som sitter og styrer vårt lille, søkkrike land per dags dato, de har i mine øyne lukket døren for dem som ikke synes så godt i dagens samfunn, og som ikke er på det samme nivået som dem selv.

Ja til et BILLIGERE og mer tilrettelagt tilbud for kollektivtransport til ALLE!