Ja til rusreformen!
I starten av juni var det markeringer landet over for å vise støtte til rusreformen - en reform som avstigmatiserer, hjelper og redder liv. Dessverre har vi ikke et politisk flertall helt enda for å innføre denne reformen, men vi er mange som er med i kampen videre. I denne teksten kan du lese appellen Jeanette Syversen, Raudt Vestland sin gruppeleder og Raudt Hordaland sin 3. kandidat til stortingsvalget, holdt på markeringen i Bergen.
Takk for invitasjonen, til denne viktige markeringen!
Rødt støtter rusreformen fullt ut. For Rødt er det på høy tid at vi revolusjonerer hele oppsettet rundt hvordan vi møter rusavhengighet! Jeg må si at jeg syns Rebekka Losiuss, leder for Tryggere ruspolitikk Vestland, sa det godt i debatten på NRK i mars: - Vi sier ikke til en person som har anoreksia at hvis ikke du nå begynner å spise «Lisa» så får du prikker på rullebladet og bøter, vi holder jo ikke på sånn når vi skal hjelpe ungdommene våre!
Traumer skaper isolasjon i mange former, og svaret må være mer fellesskap!
Selve kjernemomentet i denne reformen handler om å avkriminalisere avhengigheten til bruk av ulovlige rusmidler, og rette fokuset mot de bakenforliggende årsakene til at noen har et behov for å ruse seg. Og følge opp med tiltak som treffer behovet, til den enkelte, fremfor å stigmatisere og legge skam til byrden.
For Rødt er kampen mot Forskjells-Norge prioritet nummer en! Vi vet at 100 000 barn lever i fattigdom, fattigdom går i arv, det gjør også skammen som kommer med fattigdom. Vi vet også at ruspolitikken og kriminaliseringen av avhengighet, slår skjevt ut, utfra sosial og økonomisk status. En ungdom som tidlig blir truet med prikker på rullebladet og bøter, opplever kroppskrenkelser og glattcelle, vil i følge statistikken gravitere mot mer kriminalitet og blir i få tilfeller kvitt behovet for å ty til rus som mulig flukt fra traumer og skam. Vi må ta et oppgjør mot fordommene og frykten som styrer politikken på rusfeltet og som dessverre også har preget debatten.
Jeg er fylkestingspolitiker, sitter i utvalget for opplæring og kompetanse, under vårt politiske fagutvalg, ligger alle de videregående skolene i hele Vestland. En av mine viktigste hjertesaker for disse elevene, er det psykososiale miljøet og det faglige apparatet rundt dem. At hver og en blir sett, møtt med verdighet og at det finnes nok resurser til å ansette miljøarbeidere, psykologer og andre fagpersoner i skolen. Det er tusenvis av ungdommer som hver dag, skal ta til seg læring og forhåpentligvis finne sin vei ut i arbeidslivet for å igjen bli skattebetalende bidragsytere til samfunnet! Hver og en av disse, har før det gått i ungdomsskolen, barneskolen og barnehagen. Hver og en av disse kommer fra ulike bakgrunner, med ulike forutsetninger, og vi vet ved å se på statistikken, at barn og unge med minoritetsbakgrunn og familier med lav utdanning fra områder som skårer lavt på levekårsundersøkelser, betaler den høyeste prisen for bøter og annen tidlig kontakt med politi og justisvesen. Skam, stigmatisering og marginalisering.
Hva har dette med rusreformen å gjøre?
Mange av disse unge vil ikke få hjelpen de fortjener, hvis vi fortsetter med dagens politikk! Vi vet at 260 personer ifølge statistikken døde av overdose i 2020. De fleste over 35 år, med sammensatte helseproblemer som følge av den harde livsstilen som kommer med stigmatisering og straff. Vi vet at også hundrevis av barna og ungdommene våre, i løpet av oppveksten og ungdomstiden vil oppleve diskriminering og stigmatiserende personkrenkende og kriminaliserende møter med politiet, og straff. Slutter man å være avhengig av å ruse seg, ved å få en bot og bli satt på glattcelle? Nei. Det finnes ikke statistikk som viser at straff hjelper.
Forebygging er nøkkelordet, og det kommer med tillit, fellesskap og sosial økonomisk utjevning.
Vi skal ikke legalisere, men gå fra straff til hjelp! Vi skal satse på fritidsklubber, på miljøkoordinatorer, på helsesykepleierne, psykologer og andre fagpersoner og flere ansatte som kan arbeide forebyggende innad i skolen og i rusomsorgen, vi kan ikke fortsette å sende våre mest sårbare unge ut av felleskapet og inn i justisvesenet.
Rusreformen har vært utarbeidet av noen av de fremste fagpersonene på feltet. Den har bred støtte i befolkningen, blant brukerne og blant fagpersoner på rusfeltet.
For Rødt er det å stanse stigmatiseringen av minoritetsungdom, folk med dårlig råd og rusbrukere i alle kategorier en helt avgjørende sak i kampen mot Forskjells- Norge. Derfor vil «Rusreform – fra straff til hjelp» være et viktig krav til en eventuell ny rødgrønn regjering. Kampen for en raus politikk på rusfeltet fortsetter!
Foto: Patrick Karlsen