Elevene fortjener bedre

Som avgangselev kjenner jeg meg igjen i problemet med for tung luft, fuktskader og for varme eller kalde klasserom.

25. juli publiserte Bergens Tidende en artikkel om elendig inneklima blant flere av hordalandsskolene. Blant syv av de videregående skolene som Helsevernenheten var på tilsyn hos, ble fem av dem ikke godkjent.

Som avgangselev kjenner jeg meg igjen i problemet med for tung luft, fuktskader og for varme eller kalde klasserom. Dette har naturligvis implikasjoner for prestasjoner på skolen. Svekket konsentrasjonsevne, slapphet og hodepine er selvfølgelige konsekvenser. For dem med astma kan inneklimaet til tider være helseskadelig.

Det er 19 år siden forskrift om miljørettet helsevern i skolen ble vedtatt. Den satte krav om at alle skolene skulle ha ny godkjenning innen 1998. Da er det en politisk flopp at inneklimaet fortsatt er så skandaløst dårlig på flere av de videregående skolene i Hordaland. All den tid ansvarlige politikere ikke har klart å gjøre noe med det, er det elevene som tar skade av det.

Løsningen på problemet er ikke komplisert. I bunn og grunn handler det om ressurser og gjennomføring. Det må investeres i oppsussings - og renovasjonsprosjekter som sikrer et miljø som gjør at elever kan yte normalt. Det er et minimumskrav. Men dette forutsetter at skolene får den tryggheten som gjør det hensiktsmessig å investere i slike prosjekter.

Flere skoler har hatt nedleggingsspøkelset hengende over seg i flere år nå. Da er det ikke rart at skoleledere stiller seg spørsmålet: «Hvorfor skal skolene bruke mye penger på renovasjon når skolen kan være nedlagt neste semester?»

Derfor er det viktig at vi får ryddet opp i skolestrukturen i Hordaland. På grunn av et overskudd av elevplasser i Hordaland har den Arbeiderparti-ledede posisjonen på Fylkestinget brukt sparekniven på skolesektoren, og vedtatt nedleggelse av blant andre Rubbestadneset og Fana Gymnas. I sistnevnte tilfelle så vi hvordan Fana Gymnas gjenoppsto, ikke i Fana, men i sentrum. Nå som privat skole, utenfor de folkevalgtes demokratiske kontroll. Det vil si at skolen ikke kan reguleres på samme måte som de offentlige skolene.

Dette gir en uforutsigbar og mindre helhetlig skoleplan. Resultater er at problemet skyves bare frem i tid, helt til neste privatskole etablerer seg. Slik har Arbeiderpartiet i posisjon med Senterpartiet og KrF servert en lissepasning til private krefter som forsøker å trenge seg inn på skolemarkedet. Dette fører til at offentlige skoler i neste runde står i fare for nedleggelse. De folkevalgte må kunne garantere for skolenes videre eksistens slik at det lønner seg for skolene å bruke penger på renovasjon.

En bør inndra konsesjonen til de kommersielle videregående skolene i Hordaland. Dette er nødvendig for å sikre en mer effektiv pengebruk, og for demokratisk styring av hele skolesektoren. Slik kan vi bygge opp en god offentlig skole, ikke bygge den ned eller la den forfalle.

Eirik Wichstad,
4. kandidat og ungdomskandidat Rødt Hordaland