Rødt Hordalands forslag til budsjett for Hordaland Fylkeskommune 2019

Vi vil fokusere på kjerneoppgavene til Fylkeskommunen, samt noen få, men viktige saker. Grunnet realinntektskutt fra den borgerlige regjeringen, blir det ikke rom for store satsinger. Fylkeskommunen har få muligheter til å øke inntektssiden av budsjettet på eget vis.

Dessverre må vi nok vente flere år til vi får en ny, mer progressiv regjering, som prioriterer offentlige oppgaver og å bygge landet vårt, i stedet for usosiale skatteletter til de aller rikeste.

I vårt budsjett tar vi utgangspunkt i fylkesrådmannens forslag, med følgende endringer. I disse postene kutter vi/finner inntekter:

Forklaring: Rødt har konsekvent vært en motstander av fylkessammenslåinger uten at det foreligger en folkeavstemning som viser folkelig støtte til prosjektet. Hele «Vestland» bærer mer og mer preg av et kjærlighetsløst, arrangert ekteskap uten folkelig forankring. I budsjettet vårt viser vi at det finnes en bedre bruk for de millionene som skal brukes på sammenslåingen. Prisreduksjonen på kollektiv regner vi med vil føre til noe flere passasjerer og dermed inntekter. Som dere kan lese, har vi ikke benyttet oss av «fantasipenger» eller vært spesielt optimistiske når det gjelder inntektssiden, men heller ganske konservative i vår anslag.

Klikk her for å se hvilke andre poster vi vil bruke penger på.

Forklaring:

Samferdsel: Stort etterslep på vedlikehold av fylkesveiene. 50 millioner ekstra er bare en begynnelse på å ta igjen dette etterslepet og etter hevet standarden på alle fylkesveier. Vi ønsker å opprettholde båttilbudet til Askøy og Reksteren-Os. 2,5 millioner settes av til sykkelstier og gode kommunale tiltak for å gjøre det lettere for hordalendinger å ta sykkelen fatt. Dette er bra både for miljøet og folkehelsen og en motsats mot den dyre engangsfloppen sykkel-VM.

Kollektiv:

I en tid som skriker etter alternativer til privatbilismen, vil vi prioritere å sette ned eller fryse prisene på kollektivtilbudet. Sammen med forandringene i sonetaksten og økte bompenger, vil det gjøre at den økonomiske forskjellen mellom bil og kollektiv større. Det vil selvsagt gi økt insentiv til å velge kollektivt. I tillegg vil det bety noe for dem som sliter med å få endene til å møtes. Rødt fremmet et forslag i Stortinget om 100% statlig finansiering av kollektivprosjektene i Bypakke Bergen, men fikk ikke støtte fra noen andre partier. Fremskrittspartiet stemte heller for et forslag som gikk inn for bompenger (https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=70226&dnid=1#).

Tannhelse:
I tillegg til at vi ikke støtter en sammenslåing med Sogn og Fjordane, ser vi heller noen grunn til en usosial økning i prisene langt over både forventet inflasjon eller lønnsøkning. Rødt mener at også tennene er en del av kroppen og burde vært en del av det vanlige helsetilbudet. Selv om vi ikke kan få gjort dette over et fylkesbudsjett, så ønsker vi i det minste å holde prisene på det offentlige tilbudet nede.

Opplæring:
Rødt markerte i utvalg for helse og opplæring at vi var negative til flere kutt i opplæringssektoren. Ingen andre partier støttet oss i det. Vi følger opp med 18 millioner i økt grunnfinansiering for de videregående skolene, en søkbar pott på 4 millioner kroner for utstyr til yrkesfag og 2,1 millioner mer til spesialundervisning. Skal fylkeskommunen være en god eier, må de små, årlige kuttene i sektoren opphøre! I tillegg har vi 5 millioner til satsing på økt tilstedeværelse av helsesøstre, i samarbeid med kommunene naturligvis. Det har kommet innspill fra ungdommen om at helsesøstre også bør involveres i seksualundervisningen, og en økt satsing på dette er også i tråd med Rødts alternative statsbudsjett for 2019.

Tilskudd:
Rødt reverserer mange av kuttene i fylkesrådmannens forslag til budsjett. Her prioriterer vi miljø (plast) og svake grupper (som Robin Hood – huset), samt viktige organisasjoner og museer. Spesielt vil vi fremheve Espeland Fangeleir, en historie som må bli fortalt til fremtidige generasjoner nå som ytre høyre igjen marsjerer i Norge og mange andre steder i Europa.

Overskudd fra 2017 og eventuelt økte skatteinntekter og økte konsesjonskraftinntekter går til å nedbetale gjeld.