30 sølvpenger omsatt i fylkeskommunale verv?
Høsten 2011: Høyre og Fremskrittspartiet får til sammen 25 representanter. For å få flertall (29), trenger de fire representanter til. I perioden 2007-2011 valgte H/FrP å alliere seg med KrF. Siden KrF fikk fem representanter, kunne H/FrP valgt sine gamle koalisjonspartnere.
Men de vraket KrF og tok inn Venstre i varmen, som med sine fire representanter akkurat gav et flertall i Fylkestinget. Kanskje ville Høyre, med Tom-Christer Nilsen, ville ha fylkesordføreren selv? Torill Selsvold Nyborg, fra KrF, ble da plutselig arbeidsledig. KrF var naturlig nok ikke helt fornøyde med å ha blitt ”dumpet” av sine tidligere venner.
For H/FrP er det meget nyttig å både ha KrF og Venstre som mulige koalisjonspartnere. Det ville derfor være nyttig å ikke støte KrF for langt bort, selv om man nå hadde flertall med bare Venstre. Og det er der de fylkeskommunale vervene kommer inn i bildet. Fylkeskommunens politikere skal sitte i mange verv, alt fra bompengeselskap, kulturinstitusjoner og vernede bedrifter. H/FrP fant ut at dette kunne brukes. KrF ble gitt verv fra posisjonspotten, det vil si de vervene som flertallskoalisjonen har til rådighet. Dette var et brudd på tradisjonen, for å si det pent. Tidligere fylkesordfører Nyborg fikk noen av de best betalte vervene. Men kanskje hun unngikk å stille seg i arbeidsledighetskøen som andre? KrF fikk også verv fra opposisjonspotten og kom således svært godt ut av det.
En annet aspekt man bør merke seg med disse fylkeskommunale vervene er bompengeselskapene. Der utbetales relativt høye honorarer for disse. Partiet som gjort kampen bompenger til en fanesak, FrP, har ingen problemer med samtidig sitte i styrene til disse selskapene og motta penger for det. En smule dobbeltmoralsk?
Hva så med Venstre, som fikk plassen som juniorpartner i flertallskoalisjonen? Hvorfor skulle et parti som profilerer seg på miljøvern sikre flertallet for bilpartiene H/FrP? Lysten på makt og posisjoner var tydeligvis sterkere enn iveren etter miljøvern. Dessuten manglet Venstres Mona Hellesnes jobb etter å ha tapt ordførervervet i Ulvik. Det løste seg hendig vet at hun ble fylkesvaraordfører. Noe politisk gjennomslag av betydning kan en vanskelig se at Venstre har fått på noen sektor. Snarere har partiet forblitt lojalt mot de to større partiene. Jeg har selv oppservet dette, som vararepresentant til fylkets samferdselsutvalg. Når jeg har lansert et miljøvennlig forslag i utvalget, kommer Alf-Helge Greaker, Venstres representant på banen. Vanligvis med kommentaren om at ”det var et godt forslag som Venstre for så vidt støtter, men…”. Dette betyr at Venstre stemmer forslaget ned sammen med H/Frp og sikrer flertallet mot. For lojaliteten til sine koalisjonspartnere går over Venstres politikk og miljøet.
Nå er det på nytt fylkestingsvalg. Forhåpentligvis vil partiene som driver med denne hestehandlingen få redusert sin oppslutning. Vi i Rødt skal uansett arbeide mot en slik praksis og ha fokus på å arbeide for Hordalands innbyggere, ikke for å sikre våre egne posisjoner og verv.
Godt valg!
Arild Borgen, fylkesleder Rødt Hordaland og 4.kandidat til Fylkestinget