– Grov svikt fra Venstre på innvandringsfeltet

I mars skal lagmannsretten avgjøre om Yasmin Kristensen fra Lyngdal skal utvises fra Norge. Hun løy for myndighetene da hun kom hit som 18-åring i 2001. På grunn av denne ungdomsløgnen kan fire norske barn kan miste retten til å være sammen med mammaen sin. Slike saker har Venstre blitt enig med de andre blå partiene om at det skal bli flere av i tiden som kommer. Venstre gikk inn i valgkampen og regjeringsforhandlingene med løfte om å bidra til en rausere innvandringspolitikk. Den nye regjeringsplattformen peker imidlertid i en helt annen retning.

– Det er trist å se at Venstre ofrer rausheten for taburetter, sier Nora Warholm Essahli, leder i Antirasistisk- og minoritetspolitisk utvalg i Rødt.

Lettere å kaste ut flyktninger

Plattformen slår fast at innsatsen for å avdekke personer som har fått opphold på falske premisser skal styrkes.

– Dette er ett av mange tiltak i plattformen som skal gjøre det lettere å hive folk fra fattige og krigsherjede land ut av Norge, og som skal gjøre det vanskeligere å komme inn, sier Essahli.

Flere av disse tiltakene har vært på agendaen tidligere, og blitt sterkt kritisert av menneskerettsorganisasjoner. Omsorgssentre i hjemlandet skal gjøre det lettere å kaste ut mindreårige. Dobbelt statsborgerskap skal gjøre det lettere å tvangsreturnere de som i dag er ureturnerbare, og familiegjenforening skal bli vanskeligere. For å forhindre at folk på flukt kommer seg hit, skal Norge bidra til at Schengens yttergrenser knipes ytterlige igjen, og det kan etableres felles asylsentre utenfor EUs grenser. Med disse tiltakene vil Trine Skei-Grande kunne bidra til at flere velger farlige fluktruter på veien til Europa, og til flere asylsentre som de som er blitt avdekket i Libya, hvor vold, voldtekt og mishandling preger hverdagen, mener Essahli.

– Venstre går inn i den regjeringen som fører den strengeste innvandringspolitikken noensinne i Norge, og har skrevet under på en politikk som strammer ytterligere til. Av de mest usmakelige punktene i avtalen, vil regjeringen prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for «vellykket integrering». Det er altså ikke de som trenger beskyttelse mest som skal få komme hit, men de som er mest lønnsomme for Norge. For de mest ressurssvake blir dette enda et innstrammingstiltak.

– Tiltakene som reelt vil liberalisere innvandringspolitikken, blir få og puslete i forhold, sier Essahli.

– Noen flere arbeidsinnvandrere skal få komme fra land utenfor EØS, og det eneste tiltaket som kunne ha monnet - å ta imot flere kvoteflyktninger, er fullt av forbehold.

Med Venstre ute av dansen som innvandringspolitisk opposisjon på Stortinget, blir det nå opp til de andre partiene å ta grep. Rødt inviterer de andre partiene til å være med på å skru antallet kvoteflyktninger kraftig opp.

– Vi mener Norge fint kan ta imot langt flere, sier Essahli.

– Men vi kan være med på en diskusjon det konkrete antallet. Det handler om at vi må ta vår del av ansvaret .