Uttalelse vedtatt på Rødt Gamle Oslo sitt årsmøte 2026

Fyrlyset

Rundt fyrlyset i Urtegata, Frelsesarmeens lavterskeltilbud til rusavhengige, har det utviklet seg et åpent rusmiljø. Dette skjer midt i et boligområde med barn, barnehage, skole, moské og nærbutikker som nærmeste naboer. Situasjonen er uverdig for brukerne og uholdbar for beboerne. Det er fra 150-200 personer innom Fyrlyset hver dag. De lever store deler av sitt liv utenfor Fyrlyset, og i Urtehagen fra tidlig morgen og til langt utover ettermiddag og kveld. Her foregår det åpentlyst narkotikabruk og salg. Sprøyer settes på gata, det er krangling, slåssing og overdoser. Barn og naboer blir ofte vitner til ting de burde slippe å se.

Rusmiljøet og nærområdet blir stadig mer aggressivt, og mange barnefamilier ser seg nødt til å flytte. Moskeen og ansatte i nærbutikken melder inn bekymring, og opplever hærverk og at de er avhengig av å ha vakthold.

Nå har flere aktører i nabolaget engasjert seg og tatt til orde mot forverringa i det åpne rusmiljøet på Grønland, og det er en brei front på Grønland som vil ha en forbedring av situasjonen nå.

Indre Oslo og Gamle Oslo har en høy konsentrasjon av rustilbud, og vi mener at det ikke er riktig at Fyrlyset skal ligge midt i et boligområde. I motsetning til flere av de andre rustilbudene i bydelen/byen er det mulig å flytte Fyrlyset uten at det går utover tilbudet til de rusavhengige. Et alternativ kan være den gamle legevakten, hvor det er nærhet til sprøytrom og hvor det er få boliger i nærheten. Det er viktig å understreke at dagens situasjon ikke er verdig for personer med rusavhengighet. Dette er ikke god ruspolitikk. En flytting kan gi bedre forutsetninger for tryggere og bedre oppfølging, mer verdighet og bedre samordning av tjenester. Oslo kommune har ansvar for ruspolitikken som føres i bydelen, og vi mener de må gripe inn i det som skjer nå med Fyrlyset og nabolaget. Det er nødvendig med politisk handling for å sikre både et forsvarlig tilbud til rusavhengige og trygge, stabile bomiljøer for beboerne på Grønland.

Boligkamp er klassekamp

Boligkrisen i Oslo er resultatet av en markedsstyrt boligpolitikk der bolig behandles som en vare, ikke som en rettighet. Resultatet er høye priser, utrygge leieforhold og stadig dårligere boforhold for vanlige folk. Utbyggere, utleiere og banker tjener på et system som setter profitt framfor behov.

Med en gjennomsnittlig leiepris på 20 000 kr i måneden er Oslo en av de dyreste byene å leie bolig i. Sykepleierindeksen fra januar 2026 viser at en enslig sykepleier med full lønn bare har råd til å kjøpe 2,9 prosent av boligene i byen. For dem uten en godt betalt jobb er situasjonen enda mer utrygg. Den kommunale boligsektoren er sprengt og strengt behovsprøvd, og for mange er terskelen høy i alle deler av boligmarkedet - både for å leie privat, få kommunal bolig eller eie egen bolig. Oslo er i en dyp boligkrise.

Boligprisene drives ikke bare av spekulasjon, men også av bankenes utlånspolitikk. Når stadig mer kreditt pumpes inn i boligmarkedet, presses prisene opp uten at det skapes flere eller bedre boliger. Kapital bindes i bolig og gjeld, i stedet for å brukes til produktive formål, arbeidsplasser og grønn omstilling. Resultatet er høyere boligpriser, større ulikhet og mer privat gjeld. Når det i praksis er de med formue som har mulighet til å investere i bolig, konsentreres eiendom hos de som allerede har mest kapital, og bolignøden forsterkes. Samtidig samles enda mer kapital hos private utleiere, som både får husleia betalt av folks arbeid, eller gjennom offentlig bostøtte for de som trenger det. Når selv kommunale leiligheter opererer med markedspris må leietakere søke offentlig bostøtte for å ha råd til bo der og blir dermed låst i fattigdom, fordi støtteordningene også er behovsprøvd. Slik bidrar boligmarkedet og dagens leiepolitikk til å forsterke klasseforskjellene i høyt tempo.

Høyre/Venstre-byrådet foreslår løsninger som ikke angriper problemene, men forsterker dem. Nå åpnes det for leiligheter helt ned mot 30 kvadratmeter. Små boliger fremstilles som en løsning på markedet, men mindre plass gjør ikke boligene rimeligere. Uten regulering betyr dette at folk betaler like mye for mindre. Det normaliserer boligkrisen i stedet for å løse den. Dette er ikke boliger som kan romme et liv der behovene endrer seg, men boliger bygget for omsetning og profitt.

Rødt Oslo mener at boligpolitikken må styres politisk. Kommunen må ta ansvar for å bygge og tilby boliger uten profittmotiv, regulere utleiemarkedet, og spekulasjon i bolig og kreditt må begrenses. Bolig skal være for å leve i, ikke for å tjene penger på.

Rødt Oslo jobber for å:

Bygge en ikke-kommersiell boligsektor i byen

• Bygge og tilby rimelige boliger gjennom et ikke-kommersielt kommunalt boligselskap, og legge til rette for ikke-kommersielle boligbyggelag.
• Kreve at kommunen bruker egne tomter og eiendommer for å bygge ut en ikke-kommersiell boligsektor, eksempelvis Grønlikaia
• Begrense spekulasjon og oppkjøp av boliger
• Øke eiendomsskatten på sekundærboliger.
• Innføre boplikt i Oslo.
• Begrense korttidsutleie via plattformer som Airbnb til maksimalt 60 dager i året, slik at boliger ikke tas ut av det ordinære leiemarkedet.
• Tryggere og mer regulert leiemarked
• Gjeninnføre husleieregulering i utleiemarkedet.
• Innføre strenge reguleringer av det private utleiemarkedet i Oslo for å hindre boligspekulasjon og oppkjøp av boliger til utleieformål.
• Avvikle systemet med markedspris, også kalt «gjengs leie», i kommunale boliger og fastsette husleien etter reelle kostnader til drift, vedlikehold og langsiktig avskrivning, slik at husleiene reduseres

Flere muligheter til å eie for vanlige folk

• Bruke kommunal forkjøpsrett for å gi beboere i leiegårder reell mulighet til å kjøpe egen bolig.
• Samarbeide med staten for å styrke Husbanken slik at førstegangskjøpere og ikke-kommersielle boligløsninger får tilgang til rimelig kreditt.

Boliger for hele liv, ikke minimumsløsninger

• Styrke leilighetsnormen i Oslo for å sikre boliger som kan fungere gjennom ulike livsfaser og funksjonsnivåer.

Gamle Oslo trenger møteplasser og kulturhus for nabolagetDet er stor mangel på møteplasser og lokaler for å samle befolkningen i Gamle Oslo, særlig lokaler som kan brukes til lavterskel aktivitet, som er gratis eller rimelig å leie, samt lokaler som kan brukes til kulturformål. Nå som Gamle Munch står i fare for å selges, mister nabolaget og bydelen en av de viktigste lavterskel møteplassene for alt fra språkkafé og uformelle treff til større kulturaktiviteter som konsert med Tøyen orkester og ungdomsklubben står også i fare for å bli kortvarig. Byrådet vil kutte ned på meråpent av Deichmann på Tøyen, som brukes av mange på kveldstid, kontrakten til K1 går ut og foreninger og tilbudene som har hatt tilholdssted der må flytte. Selv gymsalen på Tøyen skole er ikke stor nok for at alle elevene kan samles der. I delbydelen Ensjø er det bygget tusenvis av boliger, men ingen lokaler er satt av til hverken ungdomsklubb eller biblioteksfilialer. Hvor skal befolkningen møtes for å gjøre felles aktiviteter som ikke koster masse penger? Hvor skal vi ha møter og sammenkomster? I en bydel der det er stor grad av trangboddhet og høye levekårsutfordringer, særlig mange familier som lever i vedvarende fattigdom, så trengs disse stedene mer enn noen gang. Slik at ungdom har et sted å gå for å gjøre lekser og snakke sammen, med trygge voksne til stede. Slik at Tøyen Orkester kan arrangere julekonserter der alle er invitert. Slik at bydelen kan fortsette å ha et iherdig rikt liv av frivillige organisasjoner som skaper meningsfulle aktiviteter for både gamle og unge. Denne typen aktiviteter skaper fellesskap med mening - det er forebyggende og inkluderende. Vi trenger trygge, gode steder å være, fremfor mer politi i gatene. Store signalbygg må gå til lokalt kulturliv Gamle Munch er ikke det eneste kulturbygget som vil bli stående tomt. I x år har Botsen, det gamle fengselet som i dag er fredet, stått tomt i avvente på at staten skal bestemme seg for alternativ bruk. Med en kvadratmeterflate større enn det Kongelige slott, så har Botsen potensial til å bli et lokalt kulturverksted for hele bydelen og Oslo. Det er behov for både verksteder, kunstneratelierer, teaterscener og andre kulturarenaer: Alt dette vil det være plass til i Botsen, men det må være tilgjengelig også prismessig for befolkningen og lokale initiativ må få plass i bygget. Lokomotivverkstedet er også i prosess med å bli rehabilitert og fylt med nytt innhold. Befolkningen i Gamle Oslo fortjener kulturtilbud av høy kvalitet, men som er tilgjengelige både med plassering og prismessig, slik at klasseskillene mellom hvem som har råd til kultur og ikke bygges ned. Lokale institusjoner og initiativ må få plass i de tomme byggene. Rødt Gamle Oslo mener at byrådet må reversere vedtaket om å selge Gamle Munch og etablere et permanent kultursenter i samarbeid med lokale initiativ, pådrivere og organisasjoner som har vært tilknyttet stedet med stor suksess i pilotperioden. Tøyen trenger Gamle Munch, både som lavterskel møteplass og som kulturarena. Kultur og møteplasser er forebygging og innenforskapDet er en sammenheng mellom å ha trygge, gode steder å være, som er tilgjengelige uten at det koster masse penger - særlig for barn og unge - og forebygging av sosiale problemer. Møteplasser gir god inkludering, det skaper innenforskap og det er forebygging. Når tilbudene forsvinner samtidig som det blir færre trygge, tilgjengelige steder å være - hvor skal ungdommen gjøre av seg? Hvor skal folk leve livene sine i fellesskap? Med politikken byrådet legger opp til blir det mer ensomhet og mer utenforskap - vi trenger det motsatte. At kulturinstitusjoner skaper tilhørighet gjennom deltagelse av befolkningen er også sentralt for at alle skal få ta del i kulturen - det igjen skaper innenforskap og inkludering. Rødt Gamle Oslo krever at befolkningen i Gamle Oslo får de arenaene vi trenger og fortjener: Til fellesskap, kultur og lavterskel møteplasser.

• Bevar Gamle Munch som lokalt kultursenter med lokal tilhørighet
• Slipp Botsen fri! Gjør Botsen til lokalt kultursenter i samarbeid med Nordic Black Theater, Slipp Botsen fri og kulturverksteder / kunstneratelier
• Ekspropirer K1 og lignende eiendommer som kan brukes som lokale møteplasser
• Krav til alle nybygg om at det alltid skal settes av lokaler som fellesskapet har tilgang på
• I utbygging av nye nabolag som Grønlikaia, skal det settes av lokaler til ungdomsklubb, lokaler til lavterskel møteplasser og biblioteksfilial
• Tøyen Arena må bli permanent og få et opprustet, høvelig lokale
• Lokale tiltak må få permanente lokaler og stabile, langtids kontrakter
• Flere ungdomsklubber i alle delbydelene i Gamle Oslo

Nei til atomvåpen i Norge og Norden!

Atomvåpen er et terrorvåpen som aldri kan brukes i forsvar av Norge. Den såkalte beskyttelsen atomvåpen skal gi er bare basert på trusselen om gjengjeldelse. Det er et livsfarlig spill, både for Norge og for jordens befolkning. Én moderne strategisk atomrakett mot Oslo vil på mindre enn ett minutt knuse det aller meste av byen – og drepe flertallet av innbyggerne. Og en omfattende atomkrig kan true hele menneskeheten.

I den siste tiden har flere høyrepolitikere og «eksperter» argumentert for å endre den relativt restriktive atomvåpenpolitikken som har vært fulgt i Norge siden 50-årene, og sågar for en egen nordisk atomvåpenstyrke. Samtidig nekter regjeringen å støtte det internasjonale atomvåpenforbudet, og har for første gang latt det norske flyvåpenet delta i en av NATOs øvelser på atomkrig. Det er derfor på høy tid at den folkelige motstanden mot atomvåpen-galskapen styrker seg igjen.

Rødt Gamle Oslo krever – i tråd med Rødts programmer –

• At Norge umiddelbart slutter seg til og ratifiserer den internasjonale avtalen om forbud mot atomvåpen.
• At den norske regjeringen går inn for at NATO frasier seg retten til å slå først med atomvåpen.
• At den norske regjeringen arbeider aktivt for en avtale om atomvåpenfri sone i Norden.
• At bevilgningene til Nei til Atomvåpen, ICAN Norge og andre organisasjoner som driver opplysningsarbeid mot atomvåpen og atomkrig økes.

Arbeidet mot atomvåpen er tverrpolitisk. Både Rødt, SV og KrF har fremmet motstanden mot atomvåpenpolitikken på Stortinget. Kravene til Nei til Atomvåpen og ICAN Norge har bred støtte både i fagbevegelsen og i den norske befolkningen. Rødt Gamle Oslo vil oppfordre hele partiet til å støtte og delta i dette tverrpolitiske arbeidet, med mål om å tvinge fram en mer ansvarlig norsk atomvåpenpolitikk. Det står om framtida for flertallet av verdens befolkning.

Uttalelse om eldrepolitikk

Offentlig velferd trues – eldreomsorgen forvitrerPengene finnes – Velferd først!

Eldreomsorgen er i dag i skvis mellom stadig flere eldre med økende behov for omsorg og borgerskapets opprør mot økte skatter. Velferden vil forvitre om ikke staten øker overføringene til kommunene.

Styresmaktene har lenge vært klar over at andelen eldre vil øke i årene framover. For å slippe å bygge ut nok offentlige institusjoner for pleietrengende eldre lanserte man idéen om at alle eldre helst vil bo hjemme lengst mulig. Dette har vokst til et mantra, og ser nå ut til å ha blitt et overordnet mål også for alle bydeler: Syke gamle skal bli boende hjemme.

I Oslo kommune er ansvaret for eldreomsorgen overlatt til bydelene. Den enkelte bydel skal sørge for nødvendig omsorg for sine eldre. Her er det bydelspolitikerne som skal passe på at administrasjonen gjør jobben sin, men så lenge mesteparten av eldreomsorgen i dag legges til hjemmetjenesten og foregår bak lukkede dører hjemme hos den enkelte bruker, er det nærmest umulig for lokale folkevalgte å få innsyn i om syke eldre får tjenestene de har krav på. Årsmøtet i Rødt Oslo mener dette ikke kan fortsette.

Terskelen for å få vedtak om sykehjemsplass er blitt høyere år for år. Bydelene må kjøpe sykehjemsplasser fra Sykehjemsetaten. Én slik plass koster bydelen 1,2 millioner. Men bydelenes dårlige økonomi, gjør at de ikke har råd til å bestille nok plasser. Den manglende etterspørselen har ført til ledige sykehjemsplasser og nedlegging av hele sykehjem i Oslo, for Sykehjemsetaten har ikke råd til å ha ubrukte plasser stående. På denne måten blir i dag pleietrengende eldre boende hjemme, overlatt til slitne pårørende, frivillige og bydelens travle hjemmetjeneste, framfor å få heldøgns pleie på sykehjem, slik de ville fått for noen år tilbake.

Årsmøtet i Rødt Oslo mener dette i dag har gått altfor langt. Helse- og omsorgstjenester utgjør om lag halve bydelsbudsjettet. Budsjettkutt rammer derfor tjenestene og arbeidsforholda til de ansatte innen eldreomsorgen hardt. Brukerne får ikke hjelpa de trenger, og de ansatte må løpe fortere.

I dag er det opp til det enkelte bydelsutvalg om det skal opprettes tilsynsutvalg for hjemmetjenestene. Årsmøtet oppfordrer bydelene til å opprette slike tilsyn.

Offentlig velferd trues. På nyåret la Kommunekommisjonen fram sin første delrapport. Kommunene mangler penger til velferd, men framfor å skattlegge de rikeste for å kunne gi kommunene penger, går kommisjonen inn for å lempe på velferdskravene. Kommisjonen foreslår blant annet å fjerne øremerka statlige tilskudd, fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgstjenestene, samtidig vil den stille mindre strenge krav til omsorgsboliger og sykehjem.

I bydelene ser vi nå virkningene av Vestkantbyrådets kutt i boligskatten for dem med størst og mest kostbare boliger. Skatteinntekter som kunne økt bydelsbudsjettene har forsvunnet. Velferden i bydelene rammes. Byrådet følger opp med å ville gjøre om Omsorg+ fra å være tilpassede leiligheter for utrygge eldre til å kreve at leietaker skal ha vedtak om heldøgns omsorg for å få plass. Omsorg+ vil bli «sykehjem light», men helt uten ansatt pleiere. Trenger en hjelp, må en søke bydelen om hjemmetjenester. Eldreomsorgen trues.Rødt Oslos årsmøte vil at organisasjonen skal sette søkelyset på eldreomsorgen framover slik at Rødt skal stå fram tydeligere i den offentlige debatten.

Årsmøtet oppfordrer våre folk til å følge med og si klart fra når en blir kjent med uverdige forhold innen eldreomsorg. Nedskjæringer skal ikke få skje i det skjulte. Årsmøtet oppfordrer til samarbeid med ansattes organisasjoner innen omsorgen på alle plan. Hjemmetjenesten må rustes opp Eldre med behov for sykehjemsplass skal tilbys plass. Omsorg+ skal ikke gjøres om til «sykehjem light» uten pleiepersonaleLegg ned sykehjemsetaten – Sykehjem til bydelØkte overføringer fra staten til kommuneneBydelenes budsjett må økesPengene finnes – Velferd først!