Hva mener Rødt Gamle Oslo om den nye foreslåtte høyhusstrategien?

Høyhusstrategien i Oslo

Rødt Gamle Oslo stiller seg svært kritisk til den nye høyhusstrategien som vil ha store negative konsekvenser for bymiljøet, spesielt i bydel Gamle Oslo og Sentrum. I den gjeldende høyhusstrategien for hele Oslo defineres høyhus som bygg mellom 28 og 42 meter, og det er kun områdene rundt Oslo S det kan bygges over 42 meter. Rødt Gamle Oslo ønsker å beholde den nåværende definisjonen av høyhus og begrense utbygging av høyhus også i området rundt Oslo S. Vi ser heller et alternativ der høyhusstrategien skrotes og erstattes av en plan for demografi i Oslo og omkringliggende kommuner som kan møte boligbehovet til folk og ikke utbyggeres profitt-behov.

Høyhus kaster lange skygger, de skaper vindtunneler og vindturbulens og har store bygningskropper som er lite arealeffektive. Det er ikke arkitektur som bidrar til å skape flere boliger på en bærekraftig måte, hverken når det kommer til ressursbruk eller til å hjelpe på boligbehovet i bydelen. Høyhus er svært ressurskrevende å bygge og vedlikeholde, har et større Co2-avtrykk enn lavere bygg på grunn av behov for tung infrastruktur ved bygging, høyere energibehov og bruk av mindre bærekraftige materialer enn ved lavere bygg.

Flere av høyhus-prosjektene i Oslo sentrum brukes i dag til næring, kontorer og hotell, samt boliger med svært mye høyere kvadratmeterpris enn gjennomsnittet. Det er boligbygging som ytterligere vil forsterke prisøkning, boligspekulasjon og hyblifisering. Det er derfor tvilsomt om det å tillate bygninger på over 125 meter vil hjelpe på det lokale boligbehovet når det heller ikke stilles noen krav til utbygger om hvem det bygges for.

Utbyggingen av Bjørvika og Sørenga er dominert av boliger med en kvadratmeterpris som ligger høyere enn gjennomsnittet i Oslo. Samtidig er sykepleierindeksen for hele byen på 1,2 prosent (2022), noe som tilsier at utbygging av mange leiligheter med høy kvadratmeterpris ikke vil bidra til å løse boligbehovet. På Grønland lever 1 av 3 i lavinntektsfamilier, mot 1 av 10 som er gjennomsnittet i Oslo. Bydelen har problemer med trangboddhet, spesielt for de med dårlig inntekt. Boligene i høyhusene er ikke regulert til å møte behovet for bolig som lavinntektsfamilier eller vanlige folk i de omkringliggende bydelene har, spesielt ikke i bydel Gamle Oslo.

Utbygging av høyhus rundt Oslo S vil skape økt press på boligmarkedet og boligprisene i området og forsterke de negative konsekvensene av gentrifiseringen. Områdene som vil bli påvirket negativt er nabolag med store behov for innsats mot økonomisk ulikhet, bedring av levekår og med stort behov for bedring av bosituasjonen til innbyggerne, noe som også er et mål i kommuneplanen.

Høyhus er arkitektur som skaper dårlige byrom på bakkeplan, isolerer beboere både fra naboer og fra bylivet rundt og skaper dårlige oppvekstmiljøer, mindre lys og mer utrygghetsfølelse. I områdene rundt Oslo S vil ytterligere utbygging av høyhus ha en stor negativ effekt på Vaterland og Grønland, nabolag som har stort behov for byrom som skaper trivsel og trygghet for innbyggerne. Høyhus i dette område vil i tillegg forringe Vaterlandsparken, et av de få grøntområdene i nabolaget, samtidig som beboere på Grønland er redd for å miste sollyset.

Høyhusene i Oslo sentrum bryter allerede med karakteren til Oslo by, de oppleves som fremmedgjørende og stenger Oslo sentrum rundt Vaterland og Grønland for sol og kontakt med fjorden. De naturlige vindforholdene i Oslo er allerede ødelagt av muren mot fjorden, og det finnes ikke gode nok argumenter for høyhus til å kompensere videre ødeleggelse av det naturlige Oslo, som er et langt dalføre. Vestsiden av Akerselva fra Vaterland til Grünerløkka er delvis ødelagt av forretningsbygg allerede. Det er utrivelig og utrygt etter at kontorene stenger. Denne type utbygging i Oslo indre Øst bidrar kun til mer trafikk og utrygge områder på gateplan på kveldstid. Derimot vet vi at tette og lave boformer med gode grøntområder rundt er det som bidrar til gode og trygge oppvekstmiljøer.

Boligområder trenger folk som trives for å skape gode nabolag, og dette gjelder også innbyggerne i Oslo Sentrum og Oslo indre øst. Vi ser hva utbyggingen av Barcode og Bjørvika har gjort - det fortrenger de som allerede bor på østkanten, for mer kapitalsterke beboere og har skapt en mur mot fjorden med lange skygger. Denne utbyggingen har ikke bidratt til å bedre levekårene i øst, og flere høyhus i Vaterland og rundt Oslo S vil forsterke de negative sidene ved Bjørvikaeffekten her. Rødt Gamle Oslo ønsker at fortetting skal skje med færre og lavere bygg som tar vare på folks livskvalitet og generelt gir en mindre belastning på østkanten.

Rødt Gamle Oslo støtter ikke den foreslåtte høyhusstrategien. Tvert imot, vi er på innbyggernes side; de som bor og lever i Oslo, spesielt i Gamle Oslo, Oslo indre Øst og Sentrum Øst. Vi støtter ikke et profittstyrt utbyggerbehov som helt klart ikke vil bidra til å utjevne forskjellene mellom øst og vest i Oslo.




Argumentene som brukes til å begrunne utbygging av høyhus i Oslo Sentrum Øst kan lett motbevises:

• Robusthet: Høyhus er ikke mer robuste enn lavere bygninger, de har mer krav til vedlikehold og energikrevende materialer og er mer krevende å modernisere.

• Klimavennlige: Høyhus har større CO2-avtrykk enn lavere bygninger, både når det gjelder materialer, vedlikehold, energi til oppvarming, infrastruktur til utbygging. Det finnes ingen grunn til å forsøke å grønnvaske dem.
  
  
• Kvalitet: Høyhus bidrar ikke positivt til miljøet på gateplan eller det omkringliggende bymiljøet, tvert om så skaper det utrygghet og dårlige oppvekstmiljø.
  
  
• Gentrifisering: Områdene som vil bli påvirket negativt er nabolag med store behov for innsats mot økonomisk ulikhet, bedring av levekår og med stort behov for bedring av bosituasjonen til innbyggerne, noe som også er et mål i kommuneplanen.
  
  
• Bokvalitet: Beboere i høyhus har dårligere kontakt med hverandre og er sjeldnere organisert i borettslag, samt at områdene rundt høyhus oppleves som mindre trygg enn andre områder, kan man ikke framheve det som en grunn til å bygge høyhus. Det bor mennesker i Sentrum, i Vaterland og på Grønland som vil bli påvirket av skyggene fra vest.
  
  
• Utsikt: Det er kun de på inntektstoppen som vil kunne ha glede av utsikten. Beboerne på Grønland og i Vaterland vil få skyggesiden av høyhusene, samt vil måtte gå med nakkeknekk for å få øye på himmelen. Intervjuer med beboere på Grønland viser at naboene er redd for å miste sollys ved en eventuell eskalert høyhus-utbygging.
• Behov å bygge ved knutepunkter: Infrastrukturen for trafikkavvikling er ikke kapasitetsmessig stor nok for ytterligere fortetting av sentrum øst.
• Arealeffektivt: Fortetting i sentrum av Oslo er ikke en god idé. Det å sentralisere arbeidsplasser i høyhus rundt Oslo S og dermed tvinge fram pendling inn og ut av Oslo sentrum øst, medfører slitasje på mennesker, både de som pendler til og fra arbeidsplassene og de som får økt støy og trafikk på grunn av andres pendling.
• Hjelpe det lokale boligbehovet: Utbyggingen av Bjørvika og Sørenga er dominert av boliger med en kvadratmeterpris som ligger høyere enn gjennomsnittet i Oslo. Samtidig er sykepleierindeksen for hele byen på 1,2 prosent (2022), noe som tilsier at utbygging av mange leiligheter med høy kvadratmeterpris ikke vil bidra til å løse boligbehovet. På Grønland lever 1 av 3 i lavinntektsfamilier, mot 1 av 10 som er gjennomsnittet i Oslo. Bydelen har problemer med trangboddhet, spesielt for de med dårlig inntekt. Boligene i høyhusene er ikke regulert til å møte behovet for bolig som lavinntektsfamilier eller vanlige folk i de omkringliggende bydelene har, spesielt ikke i bydel Gamle Oslo.