Rødt Gamle Oslo mener at Grønlikaia må bli et sosialt inkluderende nabolag som ivaretar lokale boligbehov og gir alle tilgang på sol ved vannkanten
Grønlikaia er siste del av fjordbyen som gjenstår å bli utviklet. Området eies av Oslo kommune gjennom sitt kommunale foretak HAV eiendom og har stort potensiale for å huse nye boliger og kan være foregangsmodell for god og inkluderende byutvikling.
Grønlikaia er siste del av fjordbyen som gjenstår å bli utviklet. Området eies av Oslo kommune gjennom sitt kommunale foretak HAV eiendom og har stort potensiale for å huse nye boliger og kan være foregangsmodell for god og inkluderende byutvikling.
Hav Eiendom har foreslått 208 000 m2 ny bebyggelse med 1500 boliger, samt forretningslokaler og arbeidsplasser. Beliggenheten mellom Ekebergskrenten og Oslofjorden gjør tomta til et av Oslos mest solfylte og beskrives av Hav Eiendom som “et attraktivt sted”, hvilket vil “gjenspeiles i prisen”, med andre ord styrt av markedet.
Vanlige borgere har ikke råd til å bo i byen lenger. I følge Eiendom Norge sin sykepleierindeks kan en fast ansatt sykepleier i full jobb kjøpe 1,5 % av boligene i Oslo (2022). Manglende handlekraft i boligpolitikken har gjort at folks tilgang til rimelige og gode boliger ikke lenger er en menneskerett, men er prisgitt markedet. Hav Eiendom beskriver Grønlikaia som et område som vil tilføre til “verdiøkning til kommunen” på grunn av tilflytting, men dette ekskluderer vanlige folk fra å bo i byen, siden flere boliger ikke løser boligmangelen uten sterk regulering av prisen. Oslo kommune har her mulighet til å løse boligkrisa ved å bygge boliger til en rimelig pris på egne tomter. Grønlikaia er en av disse tomtene.
Fjordbyen har til nå blitt til et område forbeholdt de få. Mange av boligene eies fra skatteparadiser eller rike investorer som ser eiendom som et spekulasjonsobjekt. Uten forankring i sosiale behov eller mål om å utjevne forskjellene gjennom bærekraftig byutvikling, ble det ikke mulig for at folk med vanlig inntekt også skulle få lov til å bo ved vannkanten. Konseptet startet som et prestisjeprosjekt for de borgerlige og har blitt et nabolag for de pengesterke, hvor nye boliger stadig bygges etter profittformål fremfor å møte lokale boligbehov. Utbyggingen av Bjørvika og Sørenga er i dag dominert av boliger med en kvadratmeterpris som ligger høyere enn gjennomsnittet i Oslo.
De nybygde nabolagene i Fjordbyen konsentrerer rikdom, mens andre nabolag i nærheten har stor grad av trangboddhet. I bydel gamle Oslo er det mange lavinntektsfamilier og personer i etableringsfasen eller med svak tilknytning arbeidslivet; en sammensatt problematikk som i møte med høye bolig- og leiepriser gjør at mange er utestengt fra å ha et trygt og rimelig sted å bo, både til leie og eie. En stor andel av bydelens kommunale boliger er i dag konsentrert på Tøyen. Det er behov for en mer blanda boligmasse og sosial boligutvikling i flere deler av bydelen, også Fjordbyen.
Grønlikaia er siste mulighet til å bøte på ujevnheten. Kommunen har mulighet til å avsette store deler av området til en tredje boligsektor samt utvikle det etter behovet til byens befolkningen, ikke rike eiendomsspekulanter. Rødt Gamle Oslo mener at Grønlikaia må bli et sosialt inkluderende nabolag som ivaretar lokale boligbehov og gir alle tilgang på sol ved vannkanten. Rødt Gamle Oslo krever:
At 50% av boligene på Grønlikaia blir satt av til 3. boligsektor og kommunale boliger
At boligmasse blir prioritert på tomta fremfor større arealer til forretningsbygg og kontorer
Variasjon i boligløsningene for en mangfoldig boliggruppe