Rødt-bloggen

Vindkraft er ikke løsningen

Dagbladet tar feil når de peker ut vindkraft til havs og på land som løsningen på energi- og miljøproblemene vi står overfor.

Foto: Michael Evans / Unsplash.

I en lederartikkel i etterkant av Rødts landsmøte, skriver Dagbladet at vi ikke har troverdighet i energipolitikken. Begrunnelsen er at vi kritiserer de høye strømprisene, samtidig som vi er mot vindkraftutbygging i Norge.

Dagbladet påstår dessuten at partiledelsen prøvde å ta omkamp om partiets havvind-nei fra 2021. Dette stemmer ikke. Initiativet til å reise debatten igjen kom fra et lokallag.

Så til saken: Det er ikke mangel på kraft som er årsaken til de høye strømprisene det siste året. Dagens situasjon er tvert imot at Norge har et rekordstort kraftoverskudd. Grunnen til at prisene likevel har vært høye henger sammen med at vi har blitt tettere knyttet til det europeiske markedet både gjennom handelsavtaler og nye utenlandskabler. I dette liberaliserte energimarkedet settes prisen på en felles børs. Der drives den fornybare vannkraften, som i utgangspunktet er billig å produsere, opp av prisen på fossil energi.

Så selv om vi fortsatt har et kraftoverskudd på om lag 15 terrawattimer, har vi hatt rekordhøyde strømpriser.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

Å påvirke prisene gjennom økt kraftproduksjon vil knapt ha noen effekt. Løsningen på problemet med høye priser er i stedet å ta politisk kontroll over kraften.

Det er heller ikke gitt at det er akkurat vindkraft som er det beste middelet for å kutte utslipp og skape klimavennlige arbeidsplasser – som er et mål i seg selv, uavhengig av pris. Potensialet for energiproduksjon og energieffektivisering gjennom mer naturvennlige og konfliktfrie grep som sparetiltak i bygg, lokal solkraft, bergvarmepumper, fjernvarme, oppgradering av vannkraft og liknende er stort: 30-40 terrawattimer innen 2030 og over 80 terrawattimer innen 2040. Hvis vi i tillegg klarer å prioritere kraften strengere, er det mulig å nå klimamålene vi har satt oss.

Men Norge, som allerede har bygd ned svært mye natur, bør velge mer miljøvennlige løsninger i åra som kommer.

Vindkraft på land har medført store naturødeleggelser. 90 prosent av vindkraftparkene bryter med kriteriene miljøorganisasjonen WWF legger til grunn for «nødvendige naturhensyn». Med økt press på for å bygge ut mer kraft, plukkes gamle, naturfiendtlige prosjekter opp av skuffen igjen. Siste eksempel på dette er Statkrafts anlegg i Bjerkreim kommune. For noen år siden fikk de nei nettopp av hensyn til naturmangfold; nå er arbeidet i gang igjen.

Havvind er heller ikke svaret. Det løser ikke utfordringene på kort sikt, og det er tvilsomt om det noensinne blir lønnsomt.

Vi vet heller ikke hva vi holder på med i overbudskonkurransen om havvind. Miljømyndighetene har flere ganger slått fast at det er enorme kunnskapshull når det kommer til havvinds påvirkning på livet i havet. Dagens mantra fra både politikere og kommentatorer om «mer av alt – raskere» er rett og slett ikke forenlig med miljøforvaltningens prinsipp om føre var.

Dagbladet burde ta naturvern – og mulighetene for å kutte Norges utslipp uten stor, naturødeleggende kraftutbygging – på større alvor. I stedet er avisa med på vindlobbyens kappløp om å bygge ned naturen raskest mulig.

Publisert på dagbladet.no torsdag 27. april 2023