Vil du bli rik?

2. oktober er den internasjonale leieboerdagen. Å markere denne dagen for å kjempe for å bedre forholdene til landets rundt én million leietakere i Norge er viktig i en tid der stadig flere sliter med skyhøye leiepriser samtidig som bolighaiene stikker av med stor gevinst.

Det er ingen hemmelighet at kjøp, salg og utleie av bolig er en favorittaktivitet for noen av de rikeste her til lands og det er heller ikke rart.

Boligmarkedet i Norge er blant de minst regulerte i Europa som et resultat av dereguleringen av boligmarkedet på 80-tallet. Har du lyst til å tjene deg rik på å spekulere i og handle med folks hjem så er det veldig lukrativt. Boligmarkedene i storbyene våre er en gullkanta gavepakke til bolighaiene, mens leietakerne må betale mer for noe så grunnleggende som å ha et sted å bo.

I Norge har det uttalte målet vært at alle skal eie sin egen bolig, altså den såkalte eierlinja. Også Rødt mener at målet er at alle som vil skal kunne eie sin egen bolig, men boligdrømmen forblir en drøm for veldig mange.

Den siste sykepleierindeksen til Eiendom Norge viser at i Oslo har en sykepleier mulighet til å kjøpe én prosent av boligene på markedet. Hvis du er fagarbeider, har LO sin nye fagarbeiderindeks vist at det står enda verre til. Familien i LOs eksempel er en familie på fire med to barn, hvorav en voksen jobber heltid som barnehageassistent og en jobber deltid som butikkmedarbeider. Da er det bare 0,2 prosent av leiligheter i Oslo i den størrelsen familien har behov for, som er innen rekkevidde.

Dette forteller oss at vi rett og slett har et boligmarked som ikke fungerer for folk. Rødt har gjennom det siste året særlig pekt på mangelen på politisk vilje på Stortinget og i regjeringa til å drive en mer aktiv og sosial boligpolitikk. 6. oktober i fjor blei det vedtatt husleiefrys i Skottland for både offentlige og private utleieenheter.

I Danmark har det blitt vedtatt i det danske Folketinget, et tak på husleieprisvekst på maksimalt fire prosent over to år. Rødt har derfor foreslått å innføre den danske modellen med tak på husleieprisvekst også i Norge. Vi må gjøre alt vi kan for å skjerme leietakerne i tida framover og da må vi ta kontrollen tilbake fra bolighaiene, både fra Ivar Tollefsen eller kommunene som tar for mye i leie.

Det har heller ikke vært noen vilje på Stortinget til å vurdere ulike strakstiltak som kan avhjelpe med den eksplosive veksten i leiepriser. Og da må man spørre seg; er det viktigere for politikerne fra de andre partiene på Stortinget at noen få skal kunne tjene seg rike på boligspekulasjon, enn at folk skal ha en trygg boligsituasjon?

Et annet problem er at nesten 2 av 3 kommuner benytter seg av markedsfastsettelse av husleie for kommunale boliger. Dokumentar-serien på TV2; «Petter – der ingen vil bo», retter nok en gang søkelyset på en virkelighet som mange av Oslos innbyggere lever i. En virkelighet der den kommunale toromsleiligheten som Petter leier i serien koster hele 14.300 kroner i måneden. 

Hele poenget med kommunale boliger bør være å kunne tilby bolig og en leie som ligger under markedspris nettopp for å hjelpe de som av ulike årsaker ikke har råd til å leie på det private utleiemarkedet. I Oslo og i flere andre kommuner har derfor Rødt foreslått å skrote gjengs leie. Rødt foreslo tidligere i vår et forslag på Stortinget som ba regjeringen skrote gjengs leie i hele landet og heller erstatte det med en ordning der leietakerens økonomiske evne legges til grunn for husleiefastsettelsen.

I dagens marked får dem med dårligst råd i stedet de dårligste boligene. Slik skal det ikke være. For vi trenger ikke bare et sted å bo, men et godt sted å bo.

Vi vet at mange leietakere bor i leiligheter som er i dårlig stand og der leieboerne er plaget med mugg, råte og betydelige mangler ved leiligheten de bor i. Derfor har Rødt på Stortinget foreslått å opprette et eget utleietilsyn som blant annet på forespørsel fra leietakere kan se om utleieleiligheten lever opp til fastsatte krav.

I tillegg har blant annet Frelsesarmeen nå foreslått en modell som virker smart, basert på EU-kontroll av bil, så bør også leiligheter for utleie ha en «EU-kontroll». En kontroll på forholdene i leiligheten med noen års mellomrom. Det er egentlig utrolig at det ikke finnes en slik ordning i dag.

Landets politikere må våkne opp fra markedståka og innse at i dag har vi mest marked og nesten ingen boligpolitikk. Det er på tide at politikerne vil være nettopp politikere å ta politisk kontroll over boligpolitikken og leiemarkedet spesielt.