Vil du bli barnehagemilliardær?

Etter at det ble åpnet for offentlig støtte til kommersielle aktører i barnehagesektoren har milliarder forsvunnet ut av barnehagene og ned i private lommer. Avkastningen har vært tre ganger høyere i barnehage enn på børsen. Adolfsen-brødrene og Gnist-barnehagene har solgt barnehageeiendom til oppkjøpsfond i Australia og Sverige.

Alt for lenge har velferdsprofitører kunne spille «Vil du bli barnehagemilliardær?» med fellesskapets ressurser. Og ingen regjering har så langt gjort noe for å begrense profitten. Denne uka kom barnehageutvalgets rapport som kan bli starten på slutten for barnehageprofitørene.

I fjor ble regjeringa og Frp enige om å videreføre gunstige husbanklån og kapitaltilskudd for kommersielle barnehager, og sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skulle se på finansieringen av private barnehager. Arbeidsgiverorganisasjonene og fagforbundene i sektoren har vært representert. FrP, som drev fram nedsettelsen av dette utvalget, hadde nok håpet på et litt annet utfall enn det som ble presentert på onsdag.

Roy Steffensen, leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, uttalte om utvalgets arbeid at «Frp er overrasket og sjokkert over hvor langt utvalget går, for dette trodde vi skulle bli en kjedelig teknisk rapport som knapt ville bli omtalt som en notis i Klassekampen».

Barnehageutvalgets 200-siders rapport tar et tydelig oppgjør med de kommersielle kreftene i barnehagesektoren og bekrefter det Rødt har sagt i flere år: Kommersielle konsern har fått dominere og styre barnehagesektoren i landet, ideelle barnehager skvises ut, og kommuner tvinges til å kutte i offentlige barnehageplasser.

Videre så advarer utvalget om at hvis det fortsetter i dette tempoet vil de fem største kommersielle barnehagekjedene ha halvparten av de private barnehagene i 2029.

I likhet med velferdstjenesteutvalgets grundige utredning i fjor konkluderer barnehageutvalget med at det kan finnes «superprofitt» i velferdstjenestene.

Rapporten burde være drepende for alle som fortsatt vil tillate velferdsprofitører i barnehagesektoren.

Regjeringa har brukt åtte år på ikke å gjøre noe for å begrense muligheten til å ta ut profitt av barnehager. Det har gått tre år siden Høyres Jan Tore Sanner innrømte at barnehageloven var utdatert. To kunnskapsministre fra Venstre har sviktet i å sette tilbudet til barna foran profitten til milliardærene. Men dette stikker også dypere.

Rødt har folkeflertallet i ryggen når vi vil hindre at penger bevilget til barnehage går til privat profitt. Med flertallet i barnehageutvalgets tydelige tale er det på tide å gå fra ord til handling. Nå er det på tide med profittfri barnehage. I utvalget står Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sin ene representant alene om å slå ring rundt de kommersielles interesser.

Men selv om interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen for de kommersielle barnehageeierne står alene har de fått det som de vil en rekke ganger tidligere. Skiftende regjeringer har latt kommersielle lobbykrefter, som PBL, få diktere sentrale deler av landets barnehagepolitikk.

Det trengs styrke for å stå opp mot velferdsprofitørene. Et rekordvalg for Rødt vil være den beste garantien for ikke bare en ny regjering, men også en ny retning etter valget. Rødt mener et nytt flertall også må gå et skritt lenger, og gjøre lovendringer som sikrer en reelt profittfri barnehagesektor.

Første skritt må være å gjennomføre forslagene fra utvalget. Vi må la de folkevalgte i kommunene skille mellom kommersielle og ideelle private barnehager, det vil sikre mangfoldet og tilpasse kapasiteten i barnehagesektoren på annet vis enn å kutte i det offentlige barnehagetilbudet.

Vi kan ikke lenger tillate at kommersielle aktører har tilgang på gunstige Husbanklån. 2019 hadde fire kommersielle barnehagekjeder til sammen 5,7 milliarder i billige Husbanklån. Dette må vi få en slutt på.

Det var aldri ment at store barnehagekjeder skulle kunne melke denne ordninga på denne måten, men når man åpner for den muligheten vil kommersielle aktører som driver business, og ikke barnehage, benytte seg av den.

Til slutt må tilskuddet til private som er ment å dekke pensjon og andre utgifter tilpasses de reelle utgiftene, slik at penger bevilget til barnehage ikke ender opp hos eierne, men går til god velferd og gode arbeidsvilkår.

«Når inntjeninga i førti prosent av de private barnehagene er så stor at det kan kalles superprofitt, da bør alle som er interessert i fornuftig bruk av offentlige midler reagere», sier Knut Storberget som har ledet barnehageutvalget. Det har han helt rett i, og her har skiftende regjeringer en rekke unnlatelsessynder.

Jeg er også helt enig med Storberget når han mener et tydelig skille mellom kommersiell og ideell velferd gir et godt grunnlag for den videre politiske debatten.

Rødt vil de kommersielle velferdsprofitørene til livs, og sikre en reelt profittfri barnehagesektor med både offentlige og ideelle barnehager. Det skal vi jobbe for å få med et nytt flertall på.

Publisert i Dagbladet søndag 20. juni.