Vi ska ha fesken tilbake

Fesken har ikke bare gitt mat på bordet for fiskerbønder og andre seige nordlendinger i tusenvis av år, den har gitt mynt i lønningsposen og skapt aktivitet og bosetning i bygder langs hele kysten. Det er et utrykk som lyder følgende: tar dem fesken, tar dem oss alle.

I 2020 kom riksrevisjonen med en rapport som slo fast det folk langs kysten hadde vist i årevis allerede: Fiskeripolitikken de siste tyve årene har vært en katastrofe for kysten. Fisk som skulle vært levert til fiskebruk, og laga liv og aktivitet, fryses om bord på store trålere langt til havs, og sendes ut av landet. Kvoter og penger som burde blitt hos kystsamfunn og kystflåten, samles på stadig færre hender.

Fredag 12. januar la regjeringa frem sin nye kvotemelding. Fiskeriminister Cecilie Myrseth hadde muligheten til å svare ut Riksrevisjonens kritikk, snu høyrepolitikken på sjøen, og gi folket fisken tilbake. I stedet for å gi fisken tilbake sjarkfiskerene og jentan på fileten i Vardø, Hammerfest og på Andøya serverte Myrseth en tynn fiskesuppe kokt på symbolsk omfordeling og fortsatt strukturering.

Regjeringa sier de vil styrke de minste båtene, men tør ikke omfordele kvotene. Strukturkvotene som går ut blir ikke gitt tilbake til kysten, slik som løftet var når struktureringspolitikken ble innført for tjue år siden. I stedet har man landa på en løsning som fortsatt vil føre til at mer fisk blir samla på færre hender. Det kommer heller ingen tiltak for å sikre at leveringsplikten overholdes, og plikta er dermed fortsatt hullete som et garn. Dette var egne kvoter som trålerne og fiskeindustrien fikk mot en plikt om at fisken skulle leveres til fiskemottak på land.

Denne våren så skal kvotemeldinga behandles i Stortinget. Høyre har sagt at de er villige til å sikre regjeringa, hvis de får gjennom noen gjennomslag. Det ville være katastrofe for fiskeripolitikken om Høyrepartiene fikk vanne ut kvotemeldinga enda mer. Et såkalt bredt forlik med regjeringspartiene og Høyre vil være å kaste all omfordeling av kvoter og håp om en ny giv i fiskeripolitikken over ripa. Det vil være et fiskeripolitisk mageplask for en regjering som tusenvis av folk langs kysten ga sin tillit ved forrige valg.

Rødt skal kjempe i Stortinget for å redde stumpene av kvotemeldinga. Regjeringa har kommet med bra tiltak, som gjeninnføringa av trålstigen, og grenser for hvor mange fartøy en enkeltaktør har lov til å eie. Vi må kjempe på for at ikke alt dette blir forhandla vekk til høyrepartiene i Stortingsbehandlinga, samtidig som vi presser på for en reell omfordeling av fiskekvoter og rettferdighet på havet.

For omfordeling i fiskeripolitikken er ikke sjarkromantikk, det handler om hvordan vi skal forvalte fisk til milliarder av kroner. Det handler om å velge mellom en politikk som hovedsakelig tjener et fåtall redere, eller en politikk som på ny kan skape aktivitet og bosetning. En politikk som gjør at kystfolk kan tjene penger og lage seg en arbeidsplass gjennom å bruke ressursene utenfor kjøkkenvinduet. Vi må velge en politikk for kystsamfunn og arbeidsfolk, ikke for trålredere og et fåtall søkkrike familiedynastier.