Vi må ta kontroll over arvesølvet

Strømprisene vi ser nå, bør ikke overraske noen. Industrien har i årevis advart at dette ville komme. Årsaken til dagens skyhøye priser bør heller ikke overraske: Vi har bygd oss stadig tettere inn i et europeisk strømmarked med langt høyere priser enn det vi har hatt her i landet.

Markedsliberalister av ulik valør prøver nå å bortforklare sammenhengen og hevder også at dette er prisen vi må betale for at vi skal ha full forsyningssikkerhet til enhver tid.

I DN 17. september skriver for eksempel DNs kommentator Bård Bjerkholt: «Hvorfor sender vi den dyrebare norske vannkraften ut når vi kunne sørget for billig strøm til forbrukere og industri her hjemme?»

Bjerkholt gir selv to svar på spørsmålet sitt: «Det første er at selvberging, her som på andre områder, er risikabelt. Uten forbindelser til landene rundt ville strømmen vært langt dyrere om vinteren selv i år med normal nedbør». Men det er ingen som ønsker at vi skal kutte alle forbindelsene til utlandet.

Utsagnet er derfor misvisende.

Det hjelper lite at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har laget en nokså tøvete analyse basert på at vi skulle isolere oss helt, noe altså ingen vil.

Kobling av strømsystemet mot utlandet gir den fordelen at vi kan importere strøm i «tørrår», det vil si år der vi produserer mindre enn det vi trenger. Sist det skjedde var i 2010. Da nettoimporterte vi cirka 11 terawattimer (TWh).

Ulempen med utenlandsforbindelsene er at hver ny kabel knytter oss sterkere til land med høyere strømpriser, noe som er prisdrivende.

Den «optimale» kapasiteten er den som gir oss full forsyningssikkerhet, men samtidig minst mulig prisimport.

Det oppnådde vi for lenge siden, allerede før den tredje kabelen til Danmark ble tatt i bruk i 1993. Med den kom vi opp i en kapasitet ut og inn av landet på nærmere 40 twh. Kablene etter denne tid – én til Nederland i 2008, en fjerde til Danmark i 2014, én til Tyskland i 2020 og den som neste måned blir tatt i bruk til England – bidrar først og fremst til å importere utlandenes høyere strømpriser til Norge.

Det er kraftselskapene som får «mer penger», ikke butikken Norge. For «mer penger» kommer ikke fra utlandet, de kommer i all hovedsak fra deg og meg.

Så til Bjerkholts andre fordel med kabler: «Det andre svaret er at kabler til utlandet også handler om å få mer penger ut av den norske vannkraften.» Det er korrekt nok, men det er kraftselskapene som får «mer penger», ikke butikken Norge. For «mer penger» kommer ikke fra utlandet, de kommer i all hovedsak fra deg og meg og alle andre som kjøper strøm i Norge. Og «Butikken Norge» blir ikke noe rikere av at penger flyttes fra de som kjøper strøm til de som produserer den.

Det som nå skjer, er derimot ekstremt negativt, fordi det reduserer konkurransekraften i alt næringsliv. Spesielt i den energiintensive prosessindustrien, der energi utgjør opp mot 40 prosent av kostnadene. I all offentlig virksomhet går også energikostnaden kraftig opp. Det gjør selvsagt lønnsevnen dårligere. I tillegg får husholdningene merke effekten når den private strømregningen kommer.

I sum går dette mest ut over de som har lite fra før, og øker dermed ulikhetene i samfunnet.

På toppen av dette blir økte strømpriser en inspirasjon for vindbaroner som vil bygge ned mer av vår urørte natur med nye vindkraftverk.

Alt dette bør føre til at den nye regjeringa legger opp til en full revisjon av energipolitikken som har vært ført siden 1990, da energiloven ble vedtatt. Det er på tide at vi tar tilbake kontrollen med vannkraften. Evigvarende fornybar energi er arvesølvet vårt, den kanskje viktigste naturressursen vi har.

I et kaldt land langt mot nord den beste garantien for at vi kan fortsette å utvikle verdens beste land å leve i.

Når vi nå ser hva en mislykket energipolitikk fører til, er det en skjebnens ironi at det var en statsråd fra Senterpartiet som gjennomførte liberaliseringen av kraftmarkedet. Men nå kan Senterpartiet vise verdien av fjellregel nr. 8: «Vend i tide. Det er ingen skam å snu!»

Her kan man også merke seg at Arbeiderpartiet har programfestet å sette ned en energikommisjon.

Rødt vil være en pådriver for en ny energipolitikk i det nye Stortinget. Det trengs en full gjennomgang av energipolitikken.

Publisert i Dagens Næringsliv onsdag 22. september 2021