Rødt-bloggen

Vi må snakke om hvor rike de rike faktisk er

Det er ikke bare under Erna Solberg at det har vært de aller rikeste sin tur.

RØDT-LEDER: Bjørnar Moxnes. Foto: Ihne Pedersen.

Jan Tore Sanner og Torbjørn Røe Isaksen holder i sitt svarinnlegg fast ved sin selektive diagnose av ulikhetsutviklingen i Norge, basert på et mål som innebærer å benytte seg av «mangelfull statistikk», slik en av Norges ledende ulikhetsforskere har beskrevet det.

Fanger ikke opp toppen

Den mye brukte Gini-koeffisienten kan brukes til å gi et ok bilde av utviklingen til inntektsfordelingen innad i den delen av befolkningen som ikke har store kapitalinntekter.

Men som SSB-forskningen om tilbakeholdte utbytter viser, så er det vanlige Gini-målet samtidig helt uegnet til å fange opp den økende inntekts- og maktkonsentrasjonen som foregår helt på toppen av den norske inntektsfordelingen.

Til det må man se på hvor store inntektsandeler de rike mottar hvert år, basert på all inntekten de faktisk rår over, ikke bare den lille andelen som faktisk dukker opp i den årlige inntektsstatistikken.

Gjør man det, slik SSB har vist, ser man at skinnet bedrar, og det kommer fram et helt annet bilde enn et samfunn der ressursene stort sett fordeles like jevnt som de alltid har gjort.

Det er forståelig at Høyre-ministrene ikke ønsker fokus på at store deler av samfunnets rikdom hvert år tilfaller denne lille gruppen med kapitaleiere. Men dette er en utvikling som også burde bekymre politikere som man i øvrige sammenhenger må anta er opptatt av å sikre maktspredning.

Betaler mindre skatt enn rikingene i USA

I mitt forrige innlegg omtalte jeg Norge som et skatteparadis for de rike, en karakteristikk som Sanner og Røe Isaksen skråsikkert avfeier uten å følge opp med motargumenter.

Beskrivelsen er derimot presis: På tross av den mye diskuterte formuesskatten, betaler de aller rikeste i Norge mindre skatt enn deres overklassebrødre- og søstre i USA. Og skulle det samlede skattenivået på rikingskattene som omtales med samlebetegnelsen «taxes on property» vært på samme nivå som snittet i sammenlignbare OECD-land, viser tall fra Sanners eget departement at de måtte ha blitt økt med om lag 30 milliarder kroner årlig.

Jeg skal innrømme at min sammenligning med et skatteparadis ikke er veldig original. Den stammer trolig fra skatteprofessor Terje Hansen, som har betegnet Norge etter skattereformen i 2006 som «et skatteparadis for de superrike». Siden den gang har Norges aller rikeste på grunn av den såkalte fritaksmetoden betalt mindre i inntektsskatt enn vanlige arbeidsfolk, og milliardene har fylt seg opp i milliardærenes pengebinger.

Sist uke viste Dagens Næringsliv at Bjørn Dæhlie, mangemillionær og intern skatteflyktning, de siste årene har tatt ut 20 millioner fra sitt holdingselskap uten å betale utbytteskatt.

Legg til skjermingsfradraget, som gir de rike muligheten til å ta ut store aksjeutbytter skattefritt hvert år, så ser man at dagens skattesystem ikke bare har noen små smutthull som gjør at de rike betaler mindre skatt, men at det har en regelrett låvedør for skattefritak.

Vi skal sørge for at de aller rikeste slutter å syte og begynner å yte.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har et forklaringsproblem

At Høyre nå går til valg på å kutte syv nye milliarder i formuesskatten, den eneste skatten Norges rikeste virkelig betaler, er ille nok. Men det er ikke bare under Erna Solberg at det har vært de aller rikeste sin tur.

Slik har det vært i flere tiår – under skiftende regjeringer. Og når vi vet at stort flertall av velgerne mener at forskjellene er for store og at det er en hovedoppgave for de folkevalgte å få de ned, så har også Arbeiderpartiet og Senterpartiet et forklaringsproblem.

De var nemlig med på skatteforliket med høyresiden i 2016, som innførte aksjerabatten i formuesskatten. Og de vil ikke øke skatten på selskapsoverskudd igjen. De sier de ikke vil skattlegge luksusarv.

Det er fint å si at det er vanlige folk sin tur, men hvis et nytt flertall etter valget virkelig mener noe med det, må vi gjøre noe med det. Derfor er det så avgjørende at Rødt får et rekordvalg over sperregrensa.

Da kan vi virkelig bli en kraft til venstre, som drar en ny regjering i riktig retning. Milliardærene vil gjøre alt de kan for å hindre en ny regjering i å øke skattene, og presse Støre alt de kan for å fortsette som før. Da trengs Rødt som en sterk motkraft.

Vi skal sørge for at de aller rikeste slutter å syte og begynner å yte.

Publisert i Nettavisen lørdag 28. august 2021