Vi må snakke om abortnemnder

Abortloven har stått på sted og hvil i snart 50 år. Derfor er jeg stolt av å være med på en historisk utvidelse av kvinners selvbestemmelse. I dag er en stor dag for alle kvinner, og de som har kjempa for våre abortrettigheter. Men det er et stort MEN.

At selvbestemmelsen utvides og at nemndene fjernes fram til uke 18 viktig. Allikevel vil de fortsatt bestå etter det. Sammen med blant annet store deler av kvinnebevegelsen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og WHO mener Rødt at nemndene må avskaffes. Nemndene fungerer som et statlig organ med myndighet til å bestemme om en kvinne skal kunne ta abort eller ikke. At Rødt som politisk parti står alene om dette kravet i Stortinget, er ikke bare skuffende, men også overraskende.

Nesten alle som søker om abort får et ja, både før uke 18, og etter uke 18. Hvorfor skal vi da beholde et organ som kun er en ekstra belastning for kvinner i en allerede vanskelig, situasjon? Hvorfor skal vi beholde et byråkratisk system, som binder på ressurser for å kontrollere kvinner avgjørelser?

Katti Anker Møller, som ble født 121 år før meg sa «Vi elsker moderskapet og vil dets vel, men i full frivillighet og under vårt eget ansvar».

Jeg gjentar hennes ord fordi det sier mye om hvordan generasjoner av kvinner har kjempa for å få bestemme over egen kropp, liv, og framtid. Den samme kampen som vi fremdeles kjemper.

I dag kunne vi fått full selvbestemmelse. På Island har de selvbestemt abort til uke 22, og Nederland har til uke 24. I større grad enn oss, har disse landene tilpassa seg tiden vi lever i. En tid der kvinner blir sett på som myndige og ansvarlige nok til å bestemme over egen kropp.

Så neste gang vi diskuterer abort, håper jeg vi først og fremst snakker om hvordan vi lager en best mulig helsetjeneste, også for kvinner i fertil alder. Ikke hvor mange uker staten skal ha siste ord over kroppene og livene våre.

Publisert i Klassekampen tirsdag 3. desember 2024