Vi må forhindre ny storkrig i Kaukasus

Spenningen i Nagorno-Karabakh har den siste uken utviklet seg til en regelrett krig mellom Aserbadsjan og Armenia, med fatale konsekvenser for befolkningen. Flere hundre er allerede drept, mange tusener drevet på flukt og det meldes om vilkårlig bombing mot sivile mål fra begge parter. Et slikt grovt brudd på folkeretten er uakseptabelt og må fordømmes på det sterkeste.

Nagorno-Karabakh er fortsatt svært brennbart i det globale stormaktsspillet. Nå er det mest presserende å få på plass en våpenhvile: først og fremst for å trygge sivilbefolkninga som bor i regionen, og for å sette en stopper for det som kan utvikle seg til en ny storkrig.

For å oppnå dette må vi legge press på Tyrkia. Deres direkte innblanding med militær og politisk støtte til Aserbadsjan. Tyrkia gir med dette Aserbajdsjan ny selvtillit med tanke på å vinne kontrollen over Nagorno-Karabakh: det var de som åpnet krigshandlingene og det er de som enn så lenge har vist mest motstand mot alle initiativer til våpenhvile. Armenia på sin side har uttalt at de vil gå med på våpenhvile.

Fra Tyrkia sin side må denne innblandingen og øvrige krigshandlinger i regionen ses i lys av Erdogans stormaktsdrømmer gjennom hans nyottomanske prosjekt. Erdogan skyr ingen midler og gjør allerede ufattelig skade i Irak, Syria og Libya, og nå også i Kaukasus. Denne fremferden vil fortsette om ikke den internasjonale motstanden blir sterkt nok.

Derfor må Norge kreve at Tyrkia trekker seg ut. Som alliert gjennom NATO har vi et særskilt ansvar. Norge både kan og bør legge økonomisk og politisk press på Tyrkia for å oppnå dette. Vi bør blant annet umiddelbart stanse all våpenhandel og leveranser til Tyrkia på samme måte som Canada har gjort. Vi kan ikke gå stille i dørene bare fordi vi har økonomiske interesser gjennom oljeinvesteringer i Aserbajdsjan. Vi bør også fordømme bruken av klasevåpen som i de fleste tilfeller rammer sivile, og som ifølge Amnesty har blitt benyttet under denne krigen. Norge har vært initiativtaker i arbeidet med å forby klasevåpen, og må jobbe videre for at landene ratifiserer avtalen.

Hvis ikke vi får en rask løsning på konflikten kan en annen konsekvens være en ny strøm av flyktninger til Europa. Noen kilder opplyser at så mange som halve befolkningen, i hovedsak kvinner og barn, har blitt drevet på flukt den siste tiden.

Vi kan ikke stå nølende og handlingslammet å se på at dette skjer. Det gjør oss til medansvarlige for en ny humanitær krise og flyktningekrise som Norge og øvrige land i Europa har vist seg helt uvillige til å møte på en verdig måte.