Vi kan fikse strømkrisen for folk flest med en enkel løsning

Den største taperen på strømmarkedet er kunden. Hun må orientere seg blant hundrevis av selskap, som alle har som mål å øke fortjenesten.

Det er på høy tid å skorte dagens kaotiske markedsregime med et regulert to-prissystem, der vanlig forbruk er rimelig og luksusforbruk koster mer.

Strømprisene er historisk høye, og flere analytikere anslår at en vanlig familie må betale 2000 kr mer i strømregning hver måned denne vinteren.

Strømprisene kan holde seg høye helt til april. Dette merkes godt for mange. Inkassobyråene forventer at «strømregninger som går til inkasso vil eksplodere framover med dagens ekstreme strømpriser strømregningene sine».

NRK har allerede meldt at flere studenter har tatt opp forbrukslån for å betale strømregningene.

Både avtroppende og påtroppende regjering vurderer nå strakstiltak for å hjelpe folk med dårlig råd. Rødt har også foreslått å øke pengestrømmen til de som har minst, slik at de kan betale for sitt eget strømforbruk. Men i det lange løp er dette bare et plaster på såret.

Derfor har Rødt flere ganger tatt til orde for å innføre et topris-system på strøm, som gjør at den strømmen du trenger for å varme opp huset og gjøre helt vanlige ting, er rimelig.

Men hvis du har et luksusforbruk av strøm, til å for eksempel varme opp innkjørselen på hytten eller det utendørs svømmebassenget ditt hele året, da må du betale mer.

Vi vet at strømsjokket vi ser i dag vil ramme ulikt ut ifra hva du har på konto og hvor dårlig isolert hjemmet ditt er.

Eksklusiv nettleie

Vinteren 2002-2003 var også kraftprisene høye. SSB gjorde da en beregning for hvordan økte strømpriser slo ut for forskjellige husholdninger.

For de husholdningene med lavest inntekt ville strømprisene i 2003 samlet sett utgjøre 16 prosent av inntekten eksklusiv nettleie.

Mens for den gruppen med høyest inntekt, ville strømprisene utgjøre 1 prosent av inntekten.

Dette viser hvordan den økte strømprisen rammer skeivt, og gjør at de som har minst, får det vanskeligst med å betale.

Dette er ikke en helt ny idé. Fram til midten av 70-tallet hadde man et to-prissystem på strøm, der man hadde fastpris på et visst forbruk, og betalte mer for bruken over det.

En variant av dette systemet er det fullt mulig å innføre igjen!

Kaffe og dusj

Solberg-regjeringen har allerede vedtatt å innføre en ny effekt-tariff, som trer i kraft 1. januar 2022. Da blir det dyrere å bruke strøm samtidig som alle andre gjør det, og billigere hvis du kan bruke strøm når få andre gjør det.

Solberg-regjeringen omtalte dette som en måte å gjøre strømkundene mer oppmerksom på hvordan vi kan jevne ut bruken av strøm i nettet.

I praksis betyr dette at hvis du har en jobb som gjør at du må koke kaffe og kanskje ta en dusj om morgenen, og vaske klær på kvelden, kommer strømmen til å koste mer.

Hvis du derimot har fleksibel arbeidstid eller kanskje til og med muligheten til hjemmekontor, kan du få lavere strømregning. Dette er med andre ord en løsning som favoriserer de med fleksible kontorjobber, ikke barnehageansatte og bussjåfører. Dette er en dårlig og urettferdig løsning, men den viser at det går an å regulere markedet hvis det er politisk vilje til det.

Dyrt å overforbruke

Rødts løsning er en annen. Vi vil i stedet at et forbruk opp til et visst nivå skal ha en rimelig pris, mens overforbruk skal koste.

Da vil vi sørge for at dem som bruker alt for mye strøm, betaler mer.

Det går også an å ta høyde for hvor mange det bor i et hushold eller til og med geografiske forskjeller.

En innvending mot større politisk styring, er at det er byråkratisk. Men i dag er det folk flest som har tatt over byråkratijobben, gjennom å måtte forholde seg til et marked med hundrevis av strøm- og nettleieavtaler, der det er alt for lett å trå feil og surre seg inn i en dyr avtale.

Dette er tungvint, og mye mer byråkratisk enn at vi innfører et system som gjør det rimelig med strøm for folk flest, og samtidig dyrt å overforbruke.

Vi trenger ikke et komplisert kraftmarked som flytter byråkratiet over på vanlige folk.

Det vi trenger er mindre markedsretting og større forutsigbarhet både for husholdningene. Da er et to-prissystem en god løsning.

Publisert på tv2.no lørdag 23. oktober 2021.