Verre enn reservasjonsretten

Hva er de gode grunnene til å fjerne selvbestemt abort ved fosterreduksjon? Så langt har jeg ikke hørt KrF snakke om annet enn at «tvillinger hører sammen». Det er ikke et argument. Det er mer et tegn på at dette er del av en større kamp mot hele abortloven fra KrFs side. Derfor er forslaget fra regjeringen denne gangen mer alvorlig enn forslaget om reservasjonsrett fra 2014.

Hva har KrF egentlig fått gjennomslag for? I regjeringsplattformen står det «Fjerne åpningen for abort av en eller flere friske flerlinger i et svangerskap før grensen for selvbestemt abort.» I praksis betyr det at alle som ønsker fosterreduksjon, må gjennomføre inngrepet etter uke 12 og møte i nemnd. At fosterreduksjoner skal flyttes til etter uke 12 er udramatisk. De aller fleste gjennomføres uansett etter uke 12 på grunn av helserisiko.

Betyr kravet om nemnd at det blir færre fosterreduksjoner? Det er høyst uklart. Alle som har møtt i nemnd med ønske om fosterreduksjon har så langt fått ja, men det gjenstår å se hvordan det blir videre.

Hvis formuleringen er meningsløs og utfallet uklart, hvorfor er engasjementet så stort? KrFs abortseier på fosterreduksjon provoserer fordi den undergraver tankegangen bak selvbestemt abort. Det handler altså ikke bare om hva som står i plattformen, men om den begrunnelsen KrF har fått gjennomslag for: At retten til selvbestemmelse må svekkes fordi «tvillinger hører sammen». Det undergraver prinsippet om at kvinnen selv er best egnet til å ta det valget, også om det byr på dilemmaer og er krevende.

Hvis KrF mener tvillinger hører sammen, må fosterreduksjon være uetisk, uansett om den er selvbestemt eller har gått via nemnd. Det er et nyttig synspunkt å kjempe for dersom målet ditt er å undergrave all rett til selvbestemt abort.

Går man med på at «selvbestemt flerlingabort er feil fordi det er synd på gjenværende foster», er veien ikke så lang til «all selvbestemt abort er feil fordi det er synd på dem som går glipp av et søsken». Argumentet begrenser seg derfor ikke til fosterreduksjon, og lite tyder på at KrF blir mett av den lillefingeren Høyre, Frp og Venstre nå har gitt dem. Så sent som tirsdag bekreftet Kjell Ingolf Ropstad at han er motstander av selvbestemt abort.

Det er en tilsnikelse når abortmotstanderne snakker som om tilhengerne av selvbestemmelse ikke anerkjenner at spørsmålet om flerlingabort kan oppleves etisk krevende. Det vet alle, mest av alt dem som selv har tatt dette valget. Men uenigheten handler ikke om hvorvidt det finnes etiske dilemmaer. Det handler om hvem som skal få veie ulike syn opp mot hverandre og ha siste ord: Den som er gravid, eller noen andre?

Styrken med selvbestemt abort er at den nettopp er selvbestemt. Ordningen tar høyde for ulike syn: Hvis man personlig ikke ønsker å ta en fosterreduksjon, står man fritt til å ikke gjøre det. Ingen tvinges til å ta abort, og ingen tvinges til å fullføre et svangerskap de vil avslutte.

Et legitimt argument mot fosterreduksjon kunne være at det er en viss risiko for skader og spontanabort på det gjenværende fosteret. Men dette har man ikke tydelig statistikk på, siden det er gjennomført så få slike inngrep i Norge. Kvinneklinikken i Trondheim sier at de la seg høyt da de anslo risikoen til fem–ti prosent, for å være sikre på å ikke gi gravide kvinner inntrykk av at det er risikofritt. Men tall fra Danmark tyder på at risikoen er lavere, og faren for spontanabort på gjenværende foster ser ut til å være lavere om man gjennomfører fosterreduksjon enn om man bærer fram begge tvillingene.

Når argumentet om helserisiko er så svakt, står KrF igjen med argumentet om at «tvillinger hører sammen», som viser at dette er en symbolsak for KrF, uansett hva de faglige argumentene sier.

KrFs seier provoserer fordi den undergraver tankegangen bak selvbestemt abort.

Skal man forstå raseriet KrFs gjennomslag har utløst, holder det altså ikke å se på de tekniske endringene i abortretten. Bak frustrasjonen ligger en legitim frykt for at dette er del av en større kamp mot abortloven. Om de vinner gjennom denne gangen, hva blir det neste?

Den gode nyheten er at kampen ikke er over. Husk reservasjonsretten. Der hadde regjeringen et avklart flertall bak seg i Stortinget, men ble tvunget på retur av voldsomme protester og et rekordstort 8. mars-tog. Og flertallet er ikke sterkere denne gangen. Sist holdt det med stemmene til KrF, Høyre og Frp, nå må de ha Venstre med seg i tillegg. Vi sees i 8. mars-tog.

Publisert i Klassekampen 24. januar 2019.