Vannmagasinene tappes, mens kraftbransjen går så det griner

Fyllingsgraden i magasinene er redusert etter innføringen av Energiloven fra og med 1991. Det har også vært trenden det siste halvåret. At denne utviklingen underbygges av flere kilder er en styrke - ikke en svakhet.

Det var også bakgrunnen for at Rødt ville undersøke sammenhengen mellom salg av strøm og tapping av vannmagasinene.

Kraftliberalismen har konsekvenser for fyllingsgraden.

Hvorfor er dette så viktig for oss i Rødt? Jo, fordi magasinene er rekordlave, samtidig som prisene er skyhøye.

Et av hovedargumentene mot regulering av kraften er at dette vil true forsyningssikkerheten. Akkurat nå er forsyningssikkerheten dårlig i den forstand at magasinfyllingen er lavere enn normalt. Statkraft har på sin side uttalt at de «disponerer vannkraften for å få høyest verdi over tid». Når prisene er høye, eksporteres det for fullt.

Denne strategien kan være lønnsom for kraftbransjen, men husholdningene blir utsatt for prissmitte og dermed import av høye og ustabile priser.

Det er også konklusjonen i Jon Hustads gjennomgang i Dag og Tid (selv etter justering av de første tallene): Det er ikke bare Statnett som tjener penger på flaskehalsinntekter som følge av handel, men også Statkraft og andre produsenter tjener enorme summer simpelthen på at prisene er høye her hjemme.

Samtidig vet vi at kostandene for å produsere kraft fortsatt er små. Konsesjonsprisen er 11,57 øre kilowattimen, mens folk og næringsliv betaler mange kroner kilowattimen.

De økonomiske konsekvensene er ille. Folk har spinket og spart. Når prisen på energi - et helt grunnleggende, menneskelig behov - stiger, går det hardt utover vanlige og fattige folks økonomi.

Vi har lest om minstepensjonister som fryser. Det er ikke rart om folk er bekymret. Inntektene står stille mens prisene går opp: Hvorfor skal folk tåle dette?

Dette er like fullt ikke det eneste problemet med tapping av magasinene. Vi snakker om energilagrene våre. Verken Norge eller Europa er tjent med at forsyningssikkerheten trues. Nedtappingen har dessuten negative miljøkonsekvenser. Unormalt lave nivåer påvirker hele økosystemet.

Et av motargumentene til markedsliberalistene er at forsyningssikkerheten likevel er sikret, fordi vi har kraftutveksling. Det er riktig at kraftutveksling kan bidra til forsyningssikkerhet. Derfor har Norge også hatt utenlandskabler helt siden 1960-tallet. Riktignok har vi fått nye kabler de siste årene som i kobler oss på nye og større, europeiske prisområder. Dette påvirker prisene på en annen måte enn før, særlig når eksporten styres av kraftbransjens ønske om å maksimere profitten.

Vi kan ikke la profitten styre energipolitikken på denne måten.

Rødt er for kraftutveksling, men vi vil regulere denne utvekslingen for å unngå storstilt eksport i perioder med høye priser - slik det er nå. Hvis ikke er det bare pengene som rår.

Det er dårlig for både mennesker og miljø, og det truer forsyningssikkerheten.

Publisert i Nettavisen mandag 28. mars 2022