Valutaspekulantene

Vi vil ha svar, selv på det som er vanskelig eller uforklarlig. Det gir rom kreative løsninger fra medisinmenn, sjarlataner og sjeføkonomer.

Kronen har svekket seg det siste året, og såkalte eksperter har forklart dette med riking-emigrasjon til Sveits, lav tillit til Norge, lakseskatt, grønn omstilling og den lange norske påskeferien.

Forslagene til løsninger er like kreative som forklaringene: Styrk arbeidslinjen, kutt velferden, senk skattene eller innfør Euro.

Det ærlige svaret er at vi ikke vet nøyaktig hvorfor kronen svinger som den gjør.

Valuta selges og kjøpes på børser, og kursen bestemmes derfor av summen av hva spekulanter, algoritmer, investorer og andre foretar seg. I likhet med aksjemarkedet, følger ikke alltid prisene teorien og de fundamentale, økonomiske forholdene.

Men selv om man ikke sikkert kan si hvorfor kronen koster det den koster, er noen forklaringer dårligere enn andre.

Høye skatter

Sjeføkonom Elisabeth Holmviks påstand om at svekkelsen skyldes lavere investeringer på grunn av høyere skatter, er ganske enkelt feil. Investeringene økte i fjor og skal øke i år, viser statistikken.

Holmvik må gjerne ønske seg skattekutt, men det er ingen faglig hold i at det skal styrke kronen. Det britiske pundet holdt tvert imot nylig på å kollapse fullstendig på grunn av et foreslått skattekutt. Britene snudde for å øke verdien av valutaen sin.

Skatteflukt

De superrikes skatteflukt til Sveits kan heller ikke forklare kronekursen. Meg bekjent er det ingen av Sveits-farerne som har sagt at de skal selge seg ut av norske selskaper. De er svært opptatt av å sitte på aksjene sine, og klager høylytt over at formuesskatten i Norge ville ført til at de måtte realisere litt av sin profitt for å betale skatt.

Dersom Røkke, Dæhli og andre skatteflyktninger hadde flyttet kapitalen til Sveits hadde det vært en annen sak, men oljeriggene, oppdrettsanleggene, eiendommene og andre investeringer ligger fortsatt i Norge.

Det er de norske skattene de misliker, ikke norsk kapital.

Renteøkninger

Holmviks forslag om betydelige renteøkninger er også en dårlig løsning, selv om det argumentet i det minste har en teoretisk begrunnelse. Dersom Norge raskt skal sette renten over USA og EU vil tusenvis av nordmenn miste jobben og mange bedrifter gå konkurs.

Når utenlandske aktører som IMF og OECD vurderer norsk økonomi, blir som regel alltid høy norsk boliggjeld trukket fram som en betydelig risikofaktor. Da spørs det om kronen hadde reagert så positivt på at mange boligeiere kom i fare for å misligholde lånene sine.

Fremmer sin egen agenda

Argumentene om at velferdskutt og en arbeidslinje på speed skal styrke kronen er så dårlig kamuflerte som fag at de faller på sin egen urimelighet.

Det er nesten ikke grenser for hvor politisk slagside økonomer får når de skal uttale seg om noe så intrikat som kronekursen.

Det som i ulike medier framstår som «nøytrale økonomer» er jo ofte sjeføkonomer ansatt i de store bankene, eller i de store meglerhusene, som mildt sagt har et politisk ståsted smurt tykt over sitt faglige syn.

Det kan være fristende å bruke en alvorlig og uoversiktlig situasjon til å fremme sin egen politiske agenda.

Euro

MDG-politiker og tidligere leder Europabevegelsen, Pål Frisvold, mener at Norge nå bør knytte seg til euroen. Det samme sa han for øvrig i 2020.

Flere eksperter har manglende fremtidstro på oljenæringen fra utlandet som forklaring på kronesvekkelsen. Som tilhenger av å nedskalere oljeutvinningen ville det vært beleilig å påstå at dette er årsaken.

Men helt ærlig virker det ikke som en veldig nærliggende forklaring at kortsiktige valutaspekulanter plutselig har blitt mer opptatt av bærekraftig utvikling i tiårsperspektiv enn penger her og nå.

Vi må sikre kjøpekraften

Den svake kronen kan føre til enda høyere prisstigning i Norge, og må tas på alvor av politikere og myndigheter. For eksempel er det aktuelt å se nærmere på Norges Banks kronesalg.

Valuta-ekspert Tor Vollaløkken mener at banken har solgt 70 milliarder flere kroner enn nødvendig for å kjøpe utenlandske aksjer til oljefondet, og at dette har bidratt til å senke kronekursen.

Samtidig må vi ikke la oss skremme til å gjennomføre forhastede renteøkninger eller velferdskutt i et panisk forsøk på å blidgjøre internasjonale valutaspekulanter. Vi må ha øynene festet på målet, nemlig å sikre kjøpekraften til vanlige folk i Norge og lav ulikhet.

Høy kronekurs er ikke et mål i seg selv. På lang sikt vil selv de spinnville, internasjonale finansmarkedene måtte underkaste seg realøkonomien.

Høy sysselsetting og produktivitetsvekst gjennom et organisert arbeidsliv og aktiv næringspolitikk vil bety fortsatt norsk konkurranseevne i verden.

Satser vi på dette vil kronen være verdifull valuta også i framtiden.

Publisert i Nettavisen tirsdag 9. mai 2023