Uten politisk styring taper lokalsykehusene

Mange av helseforetakene går inn i en krevende tid med blodrøde budsjetter og store krav til kutt. I Hurdalsplattformen kan vi lese at regjeringen vil jobbe for å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, med å flytte mer planlagt aktivitet ut og styrke akuttfunksjonene lokalt. Ute i distriktene er det lite å se av den politikken.

Over hele landet er nye sykehusbygg og investeringer satt på vent. På de små sykehusene settes polikliniske tjenester på pause eller reduseres. I Helse Nord er situasjonen svært alvorlig. De må spare inn nær en milliard.

I Nord-Norge er avstandene store og nærhet til tjenesten er et pasientsikkerhetsspørsmål.

Mange i nord frykter nå for akuttberedskapen ved sine lokale sykehus. På Mosjøen sykehus ble det lovet at ingen funksjoner skulle tas ned før nye Helgelandsykehuset var bygd opp. Nå sier styret at de ikke kan forholde seg til tidligere løfter.

I 2020 vedtok Stortinget at Kirkenes skulle øke sin intensivkapasitet fra nivå 1 til nivå 2. Avstander og værforhold gjør pasienttransport risikabelt. Derfor må Kirkenes sykehus være i stand til å behandle hardt skadde og akutt syke med respiratorbehov. Nå står tilbudet i fare på grunn av stram økonomi i Finnmarkssykehuset.

Det er dyrt å drive sykehus der det bor lite folk. Men så lenge vi mener at det skal være et forsvarlig og likeverdig helsetilbud i hele landet kan vi ikke legge ned alt som ikke lønner seg. Siden 2001 er det nedlagt 12–15 lokalsykehus, avhengig av definisjon. Denne regjeringa har, i hvert fall i sin politiske plattform, vært opptatt av desentralisert sykehusstruktur og å styrke lokalsykehusene. Men ute i helseforetakene, ser vi at ressurser og pasienter flyttes fra de lokale små sykehusene inn til de sentrale.

Nå må alle helseforetakene spare. Hvor det spares besluttes på helseforetakenes styrerom. Der har ikke de folkevalgte noen innflytelse. Gang på gang ser vi at verken befolkninga eller de ansatte blir hørt. Da har politiske formuleringer om desentralisering og lokal beredskap ikke mer verdi enn papiret det er trykt på.

I spørretimen 18. januar spurte flere av oss i Rødt av hva ministeren vil gjøre for å sikre lokale sykehusfunksjoner som nå er trua. Svaret var stort sett det samme:

Helseforetakene må få kontroll over økonomien sin. Hvordan de løser det, er opp til dem. Helseministeren står med hendene på ryggen mens styrene tømmer lokalsykehusene for ressurser og periodestenger fødeavdelinger.

Lokal helseberedskap er ikke en luksus vi bare skal unne oss i oppgangstider. Vissheten om at du vil få forsvarlig hjelp om du skal føde, får hjerteinfarkt eller havner i en ulykke er en av klippene i livet til folk i en velferdsstat.

Å sikre at også de som bor utenfor de store byene kan være trygge på det kan ikke overlates til et sentralisert helseforetak som skal drifte etter markedsøkonomiske modeller. Da ser vi at distriktene taper.

Publisert i Nationen mandag 23. januar 2023