Uføre blir pensjonstapere

Er du så uheldig å bli syk og ufør, går du kraftig ned i inntekt.

Uføretrygden fra Nav gjør at du taper en tredjedel av din tidligere inntekt, og du kan maksimalt få litt over 400.000 kroner i trygd. Til nå har det likevel vært et prinsipp at du ikke skal tape ytterligere penger når du går fra uføretrygd til alderspensjon.

Pensjonsreformen smadrer dette prinsippet til pinneved, og fremover vil de uføre bli pensjonstapere. Det er de syke som må betale den høyeste prisen for Jens Stoltenbergs store kuttreform.

Konkret får du som ufør fremover bare pensjonsopptjening til du er 62 år, mens du tidligere fikk pensjonsopptjening til 67 år. Dette er en helt urimelig endring av systemet. Hvem vet hvor lenge du hadde jobbet dersom du ikke var blitt syk? For mange ville det vært mye lenger enn til 62 år.

Dette kuttet blir innført gradvis, og det er først de som er født i 1963 og fremover som får merke konsekvensene fullt ut. Dersom du tjente 550.000 kroner i året før du ble ufør, betyr manglende opptjening fra 62 til 67 år at du taper over 30.000 kroner årlig i pensjon resten av livet! Det er ikke småtteri for den som allerede har lav inntekt.

Dessverre stopper det ikke her.

I tillegg til at uføre kun får pensjonsopptjening til de er 62, blir pensjonen levealdersjustert. Det er et teknisk ord for kutt, og levealdersjusteringen rammer både friske og syke.

Men for uføre er dette kuttet ekstra urimelig, fordi uføre ikke har mulighet til å kompensere for den lave pensjonen med å jobbe lenger. For den jevne uføretrygdede betyr dette 50.000 kroner ekstra i tapt pensjon i året!

Levealdersjusteringen skyldes at noen lever lenger. Men man trenger ikke å være medisiner for å skjønne at uføretrygdede neppe er gruppen som drar opp snittalderen i Norge. Hvorfor skal da de syke få kuttet sine pensjoner bare fordi andre lever lenger?

Det er i alles interesse å ha et godt sikkerhetsnett. Kreft kan ramme alle, fattig som rik. Ser man stort på det, påvirker dessverre Forskjells-Norge også hvem som blir rammet av sykdom og tidlig død.

Vanlige arbeidsfolk har en tøffere arbeidshverdag enn direktørene, og dette merkes på kroppen. Forskere har anslått at vi i perioden 2008 til 2017 kunne spart 16.500 liv og hatt 29.0000 færre uføretrygdede dersom de med de tyngste jobbene hadde like god helse som sjefene.

Kutt i rettigheter til uføre er derfor ikke bare en nøytral innsparing for staten, men et målrettet angrep på vanlige arbeidsfolk i Norge.

LO støttet opprinnelig pensjonsreformen, men på sin kongress nylig snudde LO om pensjonen til uføretrygdede.

Flere bør gjøre som LO. Det er nemlig ikke for sent å snu. Stortinget skal snart evaluere pensjonsreformen, og da krever Rødt at uføre skjermes for kuttene.

Publisert i Nettavisen tirsdag 7. juni 2022