Tør Arbeiderpartiet holde løftet sitt?

Torsdag 26. august streiker bygningsarbeidere i Oslo for et av de viktigste kravene i denne valgkampen: Å forby bemanningsselskaper.

Høyresida og NHO påstår at et forbud mot bemanningsbransjen vil ta knekken på mange industribedrifter. Det er feil. Høyresida og NHO hevder at næringslivet er avhengig av fleksibilitet for å ta unna topper og dekke opp ved sykdom, og hvis man ikke kan leie inn arbeidskraft, vil det gå utover de fast ansatte – fordi man rett og slett ikke kan påta seg større oppdrag.

Alt dette bygger på en helt feil framstilling av virkeligheten, og jeg skal forklare hvorfor. La oss begynne med et tilbakeblikk: Bemanningsbyråer var forbudt inntil år 2000. Før det ble faktisk noen av de største anleggene i Norge bygget. De store plattformprosjektene i Nordsjøen, ny hovedflyplass på Gardermoen og industrianleggene på Mongstad, Kårstø, Kollsnes og Tjeldbergodden, i tillegg til sykehus, skoler og boliger.

Det er riktig at både byggebransjen og industrien har gjort seg avhengig av bemanningsbyråer, men det er en farlig utvikling og det trenger ikke å være sånn.

Bemanningsselskapene har fungert som dop for norsk næringsliv: Billig, medgjørlig arbeidskraft har stått i kø for å jobbe for en inntekt under norsk minstelønn, og jobba svært lange skift uten overtidsbetaling. Dette er arbeidstider som ikke er forenlig med et familieliv og som fastboende fagarbeidere ikke kan konkurrere mot, men det har vært svært lønnsomt for arbeidsgiverne.

Denne utviklinga har ført til at bedriftenes egenbemanning har gått dramatisk ned de siste 20 åra, samtidig som omsetninga har gått opp.

Produksjonsbedriftene har nå så lav egenbemanning at de ikke kan ta på seg store prosjekter uten å leie inn. En LO-rapport fra 2019 viser at andelen innleie øker på bekostning av faste ansettelser. Rapporten peker på at det var store nedbemanninger i industrien under oljekrisa i 2014 og 2015, men da aktiviteten tok seg opp, økte selskapene produksjonen gjennom å leie inn arbeidskraft fra Øst-Europa, istedenfor å ta tilbake egne fast ansatte.

Omfanget av innleie er dårlig dokumentert. Men det vi vet helt sikkert, er at innleie innen byggfagene er skyhøyt, og at innleie i viktige deler av skips- og verftsindustrien er minst dobbelt så høyt som andelen fast ansatte. Dette ble dokumentert i flere artikler i Klassekampen i oktober 2019: «Ved Kværner Verdal i Trøndelag har de i perioder hatt fem ganger så mange innleide som fast ansatte i enkelte faggrupper». «Ved Kværner Stord er det 1600 ansatte og 3000 innleide. «Ved Rosenberg Verft er det 300 ansatte og 600 innleide». «Havyard i Leirvik har 180 faste arbeidere, av totalt 700».

Jeg utfordrer alle som bagatelliserer omfanget av innleie til å ta en ny opptelling og bevise at situasjonen er helt annerledes i dag.

Store og sterke byggfagsklubber i Fellesforbundet som hadde flere hundre medlemmer, står igjen med noen få titalls medlemmer. Bemanningsselskapene svekker fagbevegelsen og deres kampkraft. Når det blir flere innleide enn fast ansatte, er det en direkte og alvorlig trussel mot frontfaget, streikevåpenet og hele den norske modellen. Lønns- og arbeidsvilkår har blitt rasert og antallet fagorganiserte har stupt i takt med økende andel innleie.

Det er på tide å våkne opp og kaste løsarbeidermaskinen ut av arbeidslivet. Og det haster.

Ap var med på å slippe løs bemanningsbransjen i Norge for 20 år sida. I år har Ap «hele, faste stillinger» som sin kampsak, men godtar likevel løsarbeiderbransjen. Rødt vil ikke verne en bransje som profitterer på å leie ut arbeidsfolk. Vi tar kampen for hele, faste stillinger også i industrien og byggenæringa – i tillegg til offentlig sektor. Derfor vil vi forby bemanningsbransjen i hele Norge.

De innleide arbeiderne forsvinner ikke når bemanningsselskapene blir forbudt.

Vårt alternativ til bemanningsbransjen er seriøs leie av fast ansatte fagarbeidere mellom produksjonsbedrifter. Og vi vil gjenreise den offentlige arbeidsformidlinga.

Leie mellom de store entreprenørene har blitt nesten umulig nå, siden bedriftenes egenbemanning har blitt så liten. Seriøse produksjonsbedrifter har forsøkt å leie ut sine fast ansatte fagfolk til verfts- og leverandørindustrien.

Men de taper rett og slett konkurransen mot bemanningsbyråer som tilbyr polske arbeidere, fordi polakkene får en urettferdig «polakklønn» som ligger lavere enn lønna i produksjonsbedriftene, selv om de utfører samme arbeid som fagarbeidere.

Innleie fortrenger faste ansatte. Det svekker fagbevegelsen og truer hele den norske modellen. Det er også svært vanskelig å øke rekrutteringen til bransjer som drukner i innleie. Derfor må bemanningsbyråene forbys. Bare på den måten kan produksjonsselskapene tvinges til å ansette flere fast. Norge mister ikke arbeidskraft på denne måten. De innleide arbeiderne forsvinner ikke når bemanningsselskapene blir forbudt. Bedriftene kan ansette de samme arbeiderne direkte.

Arbeiderpartiet går til valg på å «forby innleie som fortrenger faste ansettelser» i løpet av 100 dager. Men dette slagordet er misvisende, eller i alle fall forvirrende, fordi Ap samtidig vil godta innleie etter avtale med tillitsvalgte. Det betyr at mesteparten av innleia kan fortsette akkurat som i dag.

I fjor stemte både Ap, Sp og SV for et forslag fra Rødt om et straksforbud mot innleie av arbeidskraft på byggeplasser i og rundt Oslo. Det betyr at det kan være flertall for dette med ny regjering. Men vil Ap og Sp faktisk gjennomføre dette etter valget? Det vil jeg gjerne ha et svar på, og det tror jeg det er langt flere enn meg som lurer på.

Publisert i Dagbladet torsdag 26. august 2021