Tidenes forskjells-sommer

Etter to år med pandemi og annerledes hverdag er det mange som har sett frem til en «normal» sommer igjen, med ferier utenlands, opplevelser og de perfekte minnene å dele med alle de kjenner.

Dessverre går vi inn i tidenes forskjells-sommer.

Det er når vi alle skal gjøre de samme tingene at de enorme forskjellene blir mest synlige. Sommerferien er en slik tid og eksemplene står i kø.

Da fornøyelsesparken Tusenfryd lanserte ideen om ekspresspass, skapte det et ramaskrik. Folk reagerte, med god grunn, på det de mente var å lage et A- og B-lag mellom barn i fornøyelsesparken.

Tusenfryd trakk forslaget etter rabalderet, men sannheten er at det allerede er et stort skille mellom familier og barn i Norge – de som har og de som ikke har muligheten til å skape sommerminner de kan dele når sommerferien er over.

Prisene på alt stiger. Mat er dyrere enn på lenge, strøm og drivstoff setter nye prisrekorder raskere enn man rekker å få med seg. Selv familier med grei eller god økonomi merker at lommeboka er lettere enn før.

For familier som allerede hadde en trang økonomi er dette en spiker i kista for
eventuelle sommerferieplaner de kunne hatt råd til tidligere.

For mange har det aldri egentlig vært mulig. Det er disse familiene som merker priskrisen verst. De merker det enda mer nå i ferien.

Foreldre som skammer seg fordi de ikke kan ta med barna utenlands, fordi de ikke har råd.

Mammaer og pappaer som heller ikke kan ta ungene med på campingtur eller ferieturer i Norge, fordi prisene på drivstoff og mat gjør at budsjettet allerede er sprengt.

Samtidig ser vi samfunnets rikeste reise i privatfly både til hytter og ferier utenlands. Det er en grotesk kontrast.

Nettavisen kunne 7. juli fortelle at blogger og influenser Kristin Gjelsvik har opprettet en Spleis for familier som ikke har råd til sommerferier eller aktiviteter. Spleisen har allerede hjulpet flere familier. Det er varmende å se enkeltpersoner gjøre så mye for andre, men det skulle ikke vært nødvendig!

Vi har i fellesskap bygget en velferdsstat som skal sørge for oss når vi sliter.

Nå sliter folk økonomisk mer enn før.

Men regjeringen har virket handlingslammet i møte med priskrisa, som verst går ut over de med dårlig råd fra før. Og som med den forrige krisen vi stod i, koronapandemien, så ser vi at det i stor grad går ut over barn og unge nå i sommerferien.

Så vil kanskje noen si at det ikke er nødvendig å reise langt eller ut av landet for å ha en fin ferie. Og det stemmer jo.

Problemet er at de som «bare» blir hjemme ikke akkurat har flust av tilbud å se til heller. Stengte svømmehaller, dyre billetter på alt fra kino til museum og et trangt matbudsjett som ikke nødvendigvis har rom til en pakke ispinner eller noe ekstra godt på grillen, vitner ikke om en drømmesommer.

Når kulturtilbudene rettet mot familier og barn har blitt dyrere, går det mot en
sommerferie i stor grad innenfor hjemmets fire vegger.

Regjeringen kunne prioritert mer til å sikre ferietilbud eller opplevelser for de familiene og barna som ikke har råd til dyre reiser eller turer, men det har blitt tilsidesatt.

Når skolebarna trapper opp i skolegården igjen til høsten, vil det være mange med en ekstra stor klump i magen. De vil høre medelever fortelle om hvor mange spennende steder og ting de har opplevd i ferien, mens de selv må føle på utenforskap eller skam over å ikke ha noe å melde.

Er det virkelig slik vi vil ha det i Norge?

Publisert i VG lørdag16. juli 2022