Rødt-bloggen

Tiden er inne for makspris på strøm

Like før jul slo regjeringen fast at det blir svært billig å produsere strøm i Norge, også neste år. Kundene forventes likevel å betale like dyrt som nå. Nå trengs det en makspris.

Foto: Kelly Sikkema/Unsplash

Hvert år fastsetter olje- og energidepartementet den såkalte «konsesjonskraftprisen». Denne skal vise hva det koster å produsere strøm fra norske vannkraftverk, i snitt. For 2024 er denne 12,31 øre per kilowattime. En liten økning fra 2023, hvor det i snitt kostet 11,77 øre å produsere en kilowattime fra norske vannkraftverk.

Konsesjonskraftprisen har vært på dette nivået i mange år. For ti år siden, i 2014, var den 10,84 øre.

Mange av de norske vannkraftverkene er nå nedbetalt, noe som har skjedd over min og din strømregning gjennom tiår.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug er energipolitisk talsperson i Rødt. Foto: Ihne Pedersen.

Kraftselskapene tjener godt

Denne julen er den tredje på rad med skyhøye strømpriser. Siden høsten 2021 har vi hatt strømpriser på et nivå vi aldri har sett. I år var rekordprisen 136 øre i en uke. I 2022 var det enda dyrere, nesten 600 kr i en uke. Det betyr nærmere femti ganger det vannkraften koster å produsere.

Så høye priser har man tidligere sett i europeiske land som er avhengig av forurensende, og ofte dyre, innsatsfaktorer som kull og gass for å produsere strøm. Med vår rene, fornybare vannkraft har snittprisen de siste ti årene før strømpriskrisen vært omtrent 35 øre per kilowattime. Nå svinger prisene også enormt, og gjør det nesten umulig for forbrukerne å følge med.

Prissjokket siden 2021 har kommet av flere årsaker. Da åpnet det to store nye utenlandskabler til Storbritannia og Tyskland, som Stoltenberg- og Solberg-regjeringene skaffet oss. Det gjør at vi påvirkes enda mer av det som skjer på kontinentet. Som at mye tysk atomkraft ble lagt ned, og at det europeiske gassmarkedet først ble rammet av Russlands struping av gasstilførselen, før EU tok initiativ til å redusere importen av russisk gass etter invasjonen av Ukraina.

Disse årsakene endrer ikke på realiteten: Dette har ført til skyhøy inntjening til kraftselskapene. De har fått betalt nærmere 40 ganger det strømmen koster å produsere.

Samtidig har kraftselskapene kunnet eksportere mye, da Norge produserer langt mer strøm enn vi selv bruker og dermed har et stort kraftoverskudd.I år har Norge eksportert over 19 TWh mer strøm enn vi har importert. Vi har så mye strøm at hver åttende kilowattime som produseres selges til utlandet.

Vi bør sette en makspris på strøm i Norge

Rødt ønsker en makspris som regulerer hvor store beløp strømselskapene kan ta for strømmen fra kundene på strømmarkedet i Norge. Det mener vi er en naturlig følge av å regne elektrisitetsforsyning som en del av vår grunnleggende infrastruktur. Som vi fortsatt, i all hovedsak, eier i fellesskap. Det vil også medføre at støtteordningen ikke blir en post på statsbudsjettet som suger midler fra alt annet.

Vi må også ha eksportbegrensninger og krav til magasinfylling som sørger for en ansvarlig forvaltning av vannkraftressursene. Og et toprissystem, som gjør at luksusforbruk er dyrt og ikke lønner seg.

Strøm er ikke en hvilken som helst vare, og bør ikke behandles som det. Ingen bør være redde for å holde huset varmt eller steke pinnekjøttet i julen.