Ti industribud for framtida

I dag behandler Stortinget vårt forslag om en ny industriell revolusjon – rettferdig og miljøvennlig. Der de andre partiene mener forslagene er kontroversielle, har vi basert oss på de lange linjene i norsk industripolitikk.

Norsk oljehistorie er historien om politisk styrt industribygging som skulle komme fellesskapet til gode, både lokalsamfunn og nasjonen i form av eierskap, arbeid og inntekter. Det var ingen selvfølge. Mange råvarenasjoner har endt opp med å være kun det – uten industri, der verdiskaping, teknologi og kunnskap flyter ut av landet. Men datidens norske politikere tenkte annerledes, og i 1971 ble «De ti oljebud» lagt fram. De la grunnlag for aktiv statlig industripolitikk med tydelige mål, og når vi nå skal bygge ny industri i Norge er det akkurat de samme prinsippene som bør ligge til grunn.

Oljebudene må bli til ti industribud for framtida:

1. Nasjonal styring: Naturressurser, som vannkraft, fisk, skog og mineraler gir grunnlag for industriell verdiskaping. De må brukes til aktiv næringspolitikk, slik vi på 1970-tallet tok styringen over petroleumsressursene og slik våre naboland i dag satser på et spenn av teknologi.

2. Industrien bidrar til selvforsyning: Norge er råvareeksportør, samtidig som vi importerer det meste av industrivarer. Med lengre verdikjeder, der aluminium blir til bildeler, mineraler til solceller, og vi produserer ferdige fiskeprodukter, blir vi mer selvforsynt og kan samtidig sikre produksjon med gode arbeidsforhold og strenge miljøkrav.

3. Bygg videre fra petroleum: Framtidens industri må bygges med utgangspunkt i dagens industri, og det ligger mye industriell kunnskap i petroleumssektoren. Her har vi verdensledende kompetanse som kan gi klimateknologi verden trenger. Geologisk kunnskap og boreteknologi bør brukes til utvikling av teknologi og komponenter for dyp jordvarme. Og erfaringer med å bygge flytende oljeplattformer kan gjøre oss til eksportør av havvindmøller.

4. Bruk ressursene: Vi må gjøre mer med råvarene vi allerede høster og produserer. 75 prosent av ressursene fra skogbruket eksporteres uforedlet, og kan istedenfor gi grunnlag for industri som gjør om tømmer til plast, fiber og matprodukter. Det samme gjelder i stor grad fisk og mineraler.

5. Strenge miljøkrav gir innovasjon: At strenge miljøkrav fremmer innovasjon er noe av suksessen bak norsk fastlandsindustri. Avfall fra produksjonsprosesser blir lettere ny ressurs i andre prosesser når det ikke er billig eller lovlig å kaste avfallet. Det er bra for naturen og industrien.

6. Kortreist kraft: Krafteksport gir store energitap i linjenettet. Brukes den istedenfor i den kraftforedlende industrien gir det økt verdiskaping, sysselsetting og reduserte globale klimagassutslipp fordi kraftkrevende prosesser gjøres på ren vannkraft framfor fossil energi.

7. Statlig eierskap: Da de første oljefunnene ble gjort på norsk sokkel, måtte produksjonsutstyr og kompetanse importeres fra utlandet, og det fantes ingen norske oljeselskap som kunne gjøre investeringer og ta risiko. Ved å opprette et statlig oljeselskap som kunne ta langsiktig risiko sikret vi industribygging og at avkastningen kom fellesskapet til gode. På samme måte må vi inn med kapital, investering og eierskap for å bygge opp ny industri.

8. Industri for arbeidsfolk: Underprisede anbud med lønnsdumping og innleie fører ofte til dyre forsinkelser og dårlig kvalitet. Det finnes mange eksempler på at faste ansatte, fagorganisering og gode lønns- og arbeidsvilkår gir høy leveringsevne på tid og kvalitet. Og at produktutvikling ofte er basert på innsikt fra dem som gjør jobben.

9. Fellesskap fungerer: En stor del av inntektene fra petroleumssektoren er med på å finansiere velferd for fellesskapet. Lik rett til utdanning gjør at skarpe hoder og dyktige hender kommer på rett sted. Trygghet for at sykdom ikke tar fra en livsgrunnlaget gjør at folk kan yte mer på jobb, og offentlig infrastruktur nyter all næringsvirksomhet godt av. Også framtidas industri må bidra til fellesskapet.

10. Unngå markedsstyrt krasjlanding: Oljeindustrien varer ikke evig, men omstilling skjer ikke av seg selv så lenge det ikke er kortsiktig lønnsomt for private investorer. En kontrollert nedtrapping parallelt med oppbygging av ny industri er bedre for arbeidsfolk og lokalsamfunn enn å la markedet styre.

Publisert i Klassekampen 20. juni 2019.