Tenke og handle lokalt

De siste ukene har kjellere blitt fylt av vann og jernbaneforbindelser blitt brutt. Elver fløt over sine bredder, det gikk skred, og folk måtte evakueres fra hus og hjem. Vi kan ikke slå fast at akkurat ekstremværet Hans skyldes klimaendringene, men det som er sikkert er at klimaendringer gjør at ekstremværet rammer oftere og mer ekstremt.

I fjor kom Riksrevisjonen med en knusende kritikk av myndighetenes klimahåndtering. Det mangler både oversikt og tiltak som trengs for å sikre innbyggerne og infrastrukturen. Klimaberedskapen er for dårlig. Det er dette vi nå ser konsekvenser av rundt oss. Riksrevisjonen slo fast at dette kan føre til store og unødvendig høye kostnader for samfunnet. I juni la regjeringa fram en stortingsmelding uten én eneste ny krone for å løse problemet.

Nå trengs klimahandling for å kutte utslipp og bygge opp klimaberedskapen.

Vi snakker mye om hva vi ikke kan gjøre for å få ned utslippene. Mye må løses på nasjonalt nivå, men mye kan også gjøres i kommunene. Vi kan si nei til forurensende utslippscruisetrafikk og ja til å bevare naturmangfoldet og naturens evne til å ta opp klimagasser. Da må vi si nei til bygging av hyttepalasser, vindkraftverk og nedbygging av myr og matjord.

Kommunene må gå foran ved å kutte klimagassutslipp fra offentlig virksomhet og offentlige bygg, stille krav til kommunale innkjøp, og prioritere en bedre og billigere kollektivtransport som et godt alternativ til privatbilisme, overalt hvor det er aktuelt.

Vi snakker mye om hvor dyrt det er med klimapolitikk. Men det er dyrere å la være. For hver krone som investeres i overvannshåndtering sparer samfunnet 25 kroner for skader som ikke oppstår. En storstilt satsing på klimaberedskap er både nødvendig og økonomisk ansvarlig. Vi må satse på flom- og skredsikring, naturtiltak og annen klimaberedskap.

Fattige kommuner må slippe å kutte i eldreomsorg for å få råd til klimaberedskap

Vann- og avløpsgebyrene ligger allerede an til å bli enorme. Vi snakker en mulig tredobling de neste 20 årene. Derfor trengs en nasjonal plan som sikrer kartlegging, samordning og handling, bedre og billigere løsninger for kommunene. Vi må også stanse EUs avløpsdirektiv som er til behandling nå, som ikke er tilpasset norske forhold, og vil utløse et utgiftsjokk.

Regninga må fordeles rettferdig. Fattige kommuner må slippe å kutte i eldreomsorg for å få råd til klimaberedskap. Fellesskapet må stille opp. Regjeringa har fremdeles ikke gitt kommunene som har stått under vann en garanti for at de får dekket kostnadene til å rydde og bygge opp igjen. Kostnadene for uværet beløper seg til minst 4 milliarder, ifølge Aftenposten.

Det trengs en rettferdig miljøpolitikk som ikke sender regninga til folk med dårlig råd og distriktene. Det er ikke et påskudd til å la være å handle, slik regjeringa gjør. Tvert om: Uten en kraftfull politikk løser vi ikke klimakrisa, men er den ikke rettferdig får vi heller ikke med folk og lokalsamfunn på å skape den forandringa som trengs. Vi får heller ikke løst klimakrisa hvis vi ikke går etter de store selskapene, oljedirektørene og de rikeste.

Klimadebatten må slutte å handle om alt som er galt med klimadebatten, og mer om hva vi faktisk må og kan gjøre. Heldigvis er dette opp til oss. Nå skal vi avgjøre hvem som skal styre i alle kommuner de neste fire årene. Vi kan bruke lokalvalget til å sende en klar beskjed til regjeringa, og vi må bruke den makta vi har i kommuner og fylker til å ta vare på miljøet og naturen, og gjøre det enklere og billigere å ta miljøvennlige valg.

En redigert versjon av denne kronikken ble publisert i Klassekampen fredag 8. september 2023.