Tannhelse: Reform i snegletempo

Brekker du beinet, får kreft eller en annen sykdom skal du få tilgang til helsehjelp uansett hvor tykk lommeboka di er og hvor mange nuller det er bak summen på sparekontoen din.

Det gjelder bare ikke om skaden sitter i tennene. Dermed kan du i Norge, til tross for at vi har en av verdens helsetjenester, se forskjell på økonomien til folk ved å se på tennene deres. De som har trang økonomi, de kan nemlig ikke ta seg råd til å gå til tannlegen.

Det er for dyrt. En levekårsundersøkelse fra SSB fra 2021 viser at mer enn halvparten av dem som ikke har gått til tannlegen til tross for behov, oppgir økonomi som årsak. Arbeidsledige, uføre og studenter ligger over landssnittet blant dem som sier at de har et udekket behov for tannlegebehandling. Når de med dårlig råd må droppe tannlegebesøket, eller ta opp forbrukslån for å betale regninga, har vi et stort hull i velferdsstaten.

Tannhelse handler ikke bare om å ha et pent smil, selv om det i seg selv kan begrense folk i hverdagen. Infeksjoner i tannkjøttet kan gi hjerte- og karsykdom som koster mange leveår. Helsetilstanden i munnen og evnen til å tygge har betydning for næringsinntak, sosialt liv og livskvalitet.

I sommer gikk WHO ut med en resolusjon som bekrefter at det finnes en sammenheng mellom orale sykdommer og andre ikke-smittsomme sykdommer slik som hjerte-karsykdommer, diabetes, kreft og ernæringsproblemer. De oppfordret medlemslandene til øke kompetansen hos tannhelsepersonell, og inkludere oral helse i arbeidet med universell helsedekning.

Med andre ord: Tennene er en del av kroppen, en del av helsen vår. Det gir ingen mening i at tannhelse ikke har en naturlig plass i våre offentlige helsetjenester. Men her er de gode nyhetene: Det er nå en bred politisk oppslutning om å gjøre endringer i hvordan tannhelsetjenestene våre er regulert og finansiert.

Tannhelse var et viktig tema i valgkampen. Det bør forplikte. I sommer gjorde Ipsos en meningsmåling på oppdrag fra Rødt. De spurte befolkningen om de var enig eller uenig i at de rikeste i samfunnet bør betale mer skatt for å kunne finansiere en offentlig tannhelsetjeneste for alle.

Nesten 70 prosent svarte at de var helt eller delvis enig. Også blant regjeringspartienes egne velgere var det høy oppslutning. Av dem som i undersøkelsen oppga å stemme Ap eller Sp svarte 86 prosent at de var helt eller delvis enig i at de rikeste i samfunnet bør betale mer skatt for å kunne finansiere en offentlig tannhelsetjeneste for alle. Regjeringspartiene gikk til valg på at de ønsker en utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den med andre helsetjenester.

I Stortinget er det nå flertall for å gjøre politiske endringer som sidestiller tennene med resten av kroppen og gjør tannhelsetjenester tilgjengelig for alle. Ikke bare for dem som har råd til det. Dessverre er det ikke nok. De skrittene som så langt er tatt i retning en tannhelsereform gir bare smuler. Med tempoet regjeringen har lagt seg på er det lite sannsynlig at en reell tannhelsereform vil kunne realiseres.

Regjeringen må våge å prioritere tannhelse framfor å verne om høyreregjeringens skattekutt til de rikeste. Regjeringa tviholder på skatteforliket med høyresida, og har fredet nivået på selskapsskatten på lave 22 prosent. Rødt foreslår å øke selskapsskatten gradvis fra 22 til 26 prosent fram til 2025, tilbake til nivået fra da vi sist hadde en rødgrønn regjering.

Det vil gi årlige økte inntekter på 14,8 mrd. kroner fra og med 2026. Da er mer enn nok til å sikre en opptrapping av en skikkelig tannhelsereform. Dette er ikke tid for forsiktige tilpasninger – det er tid for å våge å ha ambisjoner.

Det er sånn vi får til endringene befolkningen trenger. Det er sånn vi får bukt med de økende forskjellene i landet vårt. En tannhelsereform kan bli vår tids store reform for like helsetjenester for alle. Et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.

Publisert i Dagbladet onsdag 23. mars 2022