Ta hele landet i bruk

Hjemme hos meg i leiligheten min i Kragerø henger det en plakat som Arbeiderpartiet brukte i stortingsvalgkampen i 1933. «Hele folket i arbeide, by og land hand i hand» står det på den ikoniske plakaten.

Noen år senere i 1935 ble kriseforliket mellom datidenes Senterpartiet og Arbeiderpartiet inngått, blant annet på bakgrunn av enighet om å øke sysselsettingen og drive en aktiv distriktspolitikk. Vi skulle ta hele landet i bruk.

Det trengs mer enn på lenge å børste støv av den gamle valgplakaten etter at distriktene i åtte år med Erna Solberg ved roret ble den store taperen.

Høyre, Frp, KrF og Venstre bidro til at passkontorer ble nedlagt, noe som har vært medvirkende til at folk måtte dra land og strand på pass-safari i år for å skaffe seg pass. (Fjern) politireformen har ført til at politiet oppfattes lenger unna folk. Politiets Fellesforbund sier selv at de opplever at reformen gjør at vi er på «feil retning der vi risikerer for få politibetjenter, distanse til publikum, og med en ulik polititjeneste ut fra hvor du bor i landet».

Domstolsreformen sentraliserte antall tingretter, på tross av advarsler om at dette ville føre til mindre rettssikkerhet for folk. Sykehus ble nedlagt, blant annet i min egen hjemkommune Kragerø, skattekontorer ble nedlagt og trang kommuneøkonomi førte til ytterligere sentralisering i kommunene, blant annet i form av flere skolenedleggelser. Kommuner og fylker ble tvangssammenslått mot befolkningas og lokalpolitikernes store protester.

Som et motsvar til sentraliseringspolitikken vokste det fram et distriktsopprør, noe blant annet bunadsgeriljaen var tydelige ambassadører for. Valgresultatet i fjor med 100 rødgrønne mandater og en historisk sterk venstreside ga et klart mandat for en annen og kraftfull distriktspolitikk. Rødt ser derfor fram til distriktsmeldinga som er ventet av regjeringa og vi har store forventninger om hvordan dette skal følges opp i praksis.

Som et motsvar til sentraliseringspolitikken vokste det fram et distriktsopprør, noe blant annet bunadsgeriljaen var tydelige ambassadører for.

Det står i Hurdalsplattformen, at det skal innføres en regel om distriktspolitiske konsekvensanalyser av alle reformer, og at kravene om å vurdere distriktspolitiske hensyn skal være gjennomgående i offentlig forvaltning. Dette synes vi i Rødt er veldig viktig, da det distriktspolitikken har blitt satt i bakerste rekke de siste årene. Derfor løftet jeg og etterlyste denne delen av Hurdalsplattformen under trontaledebatten om regjeringas politikk for det kommende året.

For Rødt er kampen for levende lokalsamfunn i hele landet, med gode og attraktive arbeidsplasser viktig. Kommuner og fylker må settes i stand til å tilby folk gode tjenester til alle uavhengig av bakgrunn og postnummer. Derfor er det også viktig med økte frie inntekter til kommuner og fylkeskommuner som gjør det mulig å gjøre mer av det folk i det lokale demokratiet synes er viktigst.

Da kan de som sitter tettest på folks behov ta de beste beslutningene. Det kan bety flere ansatte i velferden, ny brannstasjon, flere sykehjemsplasser, bevare grendeskolene, opprette en fritidsklubb eller et kommunalt kjøkken til eldreomsorgen.

Det er ingen lett tid vi lever i, men det gjør det desto viktigere å fortsette å bekjempe de økte forskjellene mellom de som har mest og de som har minst, men også kjempe for levende distrikter.

Rødt står klare i Stortinget til å støtte opp om en ny politikk for Distrikts-Norge og vi håper at regjeringa fremover lever opp til løftene og slagordene fra valgkampen.

Publisert i Nationen mandag 11. oktober 2022.