Ta de rike

Du vet når du skal på ferie til Saint Tropez, og leser nettaviser tapetsert med nyheter om streik og kaos på flyplassen? Så ser du for deg at du skal stå der med bermen, med svette halvfeite folk i glorete sommerklær og uoppdragne unger som griner. Og selv om du har Fast Track som får deg fort forbi køen, og gull-lounge der du kan vente på forsinket fly uten å måtte slåss om de få benkene på gaten, så blir dette for dumt. Når du skal på luksusferie i florlette tekstiler, kan det ikke være riktig at du skal slite deg ut på veien som en annen pakketurist.

Men fortvil ikke, den gode gamle klimadommedagskapitalismen har som alltid en løsning for deg. At du ikke tenkte på det før, privatfly er så klart tingen!

Akkurat dette må mange ha tenkt de siste ukene, for norske privatflyutleiere melder om rekordstor pågang nå for tida. Både fra forretningsfolkene som utgjør den største delen av kundebasen til vanlig, men også folk som skal på ferie og har lyst til å unne seg det lille ekstra. For 50.000 kroner i timen kan du slippe unna kø, kaos, streik og forsinkelser, og så slipper du å dele fly med folk du ikke kjenner, tenk så skittent det blir på de toalettene. Nå vet jeg ikke om de har abonnement på Klassekampen i det svalt avkjølte venterommet i privatflyhangaren, og om noen som leser dette kjenner seg igjen, men nettopp derfor er det viktig å skrive om.

For på samme måte som det trengs to for å danse tango, trenger man både rikdom og fattigdom for å øke klasseskillene. På vei inn i det som kan bli tidenes forskjells-sommer må vi få øye på begge ender av skalaen, både de som gruer seg til en ferie med dårlig råd og de som ringer ned privatflyselskapenes bookingtelefoner.

Men det er mye lettere å snakke om fattigdom enn rikdom, det har også LO-leder Peggy Hessen Følsvik fått erfare. Under LO-kongressen tok hun et oppgjør med den store omfordelinga av rikdom som Solberg-regjeringen gjennomførte via skattekutt. Hun sa «De rike står i gjeld til vanlige folk. Det er payback-time. Nå skal vi ta de rike».

«For 50.000 kroner i timen kan du slippe unna kaos og streik»

Ikke uventa fikk hun kritikk av NHO og Høyre, Tina Bru kalte ordbruken «nedrig». Men selv ikke Jonas Gahr Støre «ville brukt akkurat de ordene». Så betent er det altså å snakke om det åpenbare faktum at noen må få mindre hvis andre skal få mer, at ikke engang Arbeiderpartiets leder kunne slutte fullt opp om LO i en krangel med arbeidsgivernes interesseorganisasjon.

For ja, det er de rike som har fått av den forrige regjeringa og som nå må tas hvis forskjellene skal ned. Når matkøen på Fattighuset er rekordlang og Blå Kors må avvise fire av fem som søker om gratis ferietilbud for barna sine, så er det penger som kan løse de problemene. Som kan sikre folk høyere inntekter, gi asylsøkerne høyere dagsatser så de får kjøpt sin egen mat og oppjustere barnetrygda sånn at den ikke krymper i møte med prissjokket.

Og hvor finnes det penger å hente? Jo, hos de som kaster seg rundt og bestiller et privatfly når de blir stressa for streik.

Hver eneste gang du leser om folk som må droppe tannlegen, slå av strømmen eller be om feriehjelp, så vil jeg du skal huske på: I fjor var det for første gang over 400 milliardærer i Norge, antall norske dollarmillionærer økte med syv prosent og landets største selskaper hadde til sammen rekordstore overskudd, som de betalte nesten historisk lite skatt av.

Det går så det koker på toppen av norsk økonomi, pengene finnes – og det er et politisk valg når de ikke fordeles bedre.

Publisert i Klassekampen fredag 1. juli 2022