Syv år med ACER er mer enn nok

Vedtaket den 22. mars 2018 skjedde ikke uten dramatikk.

I tiden fram mot avstemning hadde distriktsordførere og tillitsvalgte i fagbevegelsen samlet seg til demonstrasjoner utenfor Stortinget og over hele landet. Fellesforbundet, Industri Energi og LO var mot vedtaket. I stortingssalen fikk de støtte fra Rødt, SV, Senterpartiet og KrF.

På den andre siden sto Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderparti-toppene, Venstre og MDG. Det gikk hardt for seg. Olje- og energiminister Terje Søviknes fra Frp kalte ACER-motstanden for konspirasjonsteorier. 120 Ap-ordførere fra industrisamfunn langs hele kysten og AUF sa tydelig fra; Nei til ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Inne på Stortinget fikk Ap-ledelsen presset på plass et knepent flertall for ACER i stortingsgruppa ved å stille opp noen såkalte «ufravikelige krav» som betingelse for å si ja.

Vi kjempet hardt til siste slutt, men dessverre fikk tilhengerne flertall. Med tiden har vi ACER-motstandere dessverre fått rett i advarslene våre.

Kraft til en rimelig og stabil pris til folk og industri har vært vårt viktigste konkurransefortrinn i 100 år. Det kan vi takke framsynte folkevalgte som på starten av 1900-tallet sørget for nasjonal, demokratisk kontroll over naturressursene. På den måten har vi bygd industri som sikrer sysselsetting, verdiskaping og bosetting landet rundt, og er verdensledende på miljø.

Det grunnleggende målet til ACER, og i EUs energimarkedspakker, står i motstrid til dette. Målet er nemlig såkalt fri flyt av energi, noe som over tid gir lik pris over landegrensene. Dermed vil ikke rimeligere norsk strøm fra vannkrafta forbli et konkurransefortrinn for oss.

Mens strømpriskrisen sto på for fullt, kunne kilder i EU fortelle at EUs tredje energimarkedspakke sto i veien for konkrete tiltak for å sikre en egen, lavere strømpris i Norge. Dette bekreftet også regjeringen. I høst slo ACER ned på forsøk fra Sverige på å regulere strømeksport.

Som følge av ACER er det opprettet en myndighet i Norge – Reguleringsmyndigheten for energi – som skal sørge for at ACERs beslutninger gjennomføres i Norge. Denne myndigheten er frikoblet fra det norske demokratiet, fra Storting og regjering.

Partiene Høyre, FrP, Ap, Venstre og MDG sto bak ACER-tilslutningen. Dette skjedde på tross av stor protest fra tillitsvalgte i industrien og ordførere i distrikts- og industrikommuner. Blant de «ufravikelige kravene», som skulle roe ned motstanden, var:

• Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge.
• Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraften.
• Inntektene fra utenlandskablene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettleien.

I dag ser vi at kravene ikke er innfridd:

• Mange bedrifter har måttet permittere og stenge ned drift fordi prisen på strøm fra vår egen, rimelige vannkraft dras opp av prisen på fossil energi i Europa. Solcelleselskapet REC Solar lå i et område med stort kraftoverskudd, men gikk under på grunn av strømprisen. Dermed bidrar ikke kraftproduksjonen til sysselsetting og verdiskaping, slik den burde.
• Når EU nekter oss å regulere krafteksporten av hensyn til pris, har vi ikke demokratisk kontroll.
• Norge får ikke lov sende inntektene fra utenlandskablene som går til EU-land, til nettselskapene, slik at de kan redusere nettleia folk og bedrifter betaler.

Høyre, som nå har landsmøte, skal i helgen vedta å knytte Norge enda tettere til EUs energiunion.

Nå vil Arbeiderparti-regjeringen hasteinnføre de tre strømdirektivene i EUs fjerde energimarkedspakke. Disse vil vil gi EU makt over hvordan vi organiserer konsesjonsprosesser for vindkraft og kraftnett, og tvinge oss til å ha et system hvor kraftselskapene selger papirgarantier til bedrifter i utlandet, så disse bedriftene kan påstå at det er de, og ikke konkurrentene deres i Norge, som drives på fornybar vannkraft. Dette er et system som svekker norsk industris relative konkurransekraft.

Ifølge Høyre, Venstre og MDG bør vi ta inn de fem andre rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke også. Disse reglene vil det gjøre ulovlig for Norge å regulere strømprisen, tvinge oss til fortsatt uregulert krafteksport, gi ACER mer makt over Norges kraftinntekter og organisering av prisområder, og tvinge oss til å drive strømnettet likt som EU – selv i kriser.

FrP, som sto for innføringen av EUs tredje energimarkedspakke, men siden har snudd, vil heller ikke nå love å stoppe EUs fjerde energimarkedspakke om høyresiden vinner valget.

Hvis du også mener syv år med ACER er nok, og ikke vil gi EU mer makt over norsk energipolitikk, er valget enkelt. Hold høyresiden vekk fra makten, og stem på et parti som garanterer å stemme mot innføring av flere strømregler fra EU neste periode. Det gjør Rødt.

Sofie Marhaug, nestleder i Rødt

Bjørnar Moxnes, stortingsrepresentant for Rødt