Systemkollaps eller grønn sosialisme
Til helga har Rødt landsmøte og vi skal blant annet diskutere prinsipprogrammet vårt. Mange lurer på hvordan man kan være mot kapitalisme i et av verdens rikeste land. Når jeg leser rapporten som FNs Naturpanel la fram i går er jeg frista stille å stille et spørsmål tilbake: Hvordan kan man være for kapitalisme når man ser hva det gjør med kloden vår?
NESTLEDER I RØDT: Marie Sneve Martinussen. Foto: André Løyning.
FNs Naturpanel (IPBES) – naturens svar på FNs klimapanel - sin omfattende rapport har fått bidrag fra mer enn 1000 toppforskere fra hele verden, og konklusjonene bygger på mer enn 10.000 vitenskapelige arbeider.
Rapporten er dramatisk. Det er ikke lenger et spørsmål om å gjøre små justeringer for å redde verdens arter og økosystemer. Det er på tide å ta et oppgjør med dagens økonomiske system – kapitalismen. Det baserer seg på ideen om ubegrenset økonomisk vekst på en jordklode med begrensede ressurser. Hvis man tvilte på at vekst går ut over naturens tålegrense er gårsdagens rapport en wake up call.
Naturen setter rammene for menneskestyrt aktivitet. Vi kan velge å lytte i dag og endre de økonomiske rammene, eller så kan vi vente til økosystemkollaps og galloperende klimaendringer endrer forutsetningene for all tid.
Hva sier Naturpanelet?
For det første er det hevet over enhver tvil at mennesker utrydder naturen. Nesten 10 prosent av verdens plante- og dyrearter er i realiteten allerede utryddet, selv om det finnes noen få eksemplarer igjen. De er for få og har så små leveområder at de snart dør ut. I gjennomsnitt er 25 prosent av alle arter på land, i ferskvann og i havet truet av utryddelse.
De siste 50 årene er urørt natur på land og i havet halvert, og den urørte naturen krymper med omtrent fire prosents hvert tiår. Områder der ville dyr kan leve på landjorden, er 30 prosent mindre enn de var for noen tiår siden.
Særlig dramatisk er dette for kystnaturen, som ødelegges raskere og i større omfang enn noen naturtype noen gang tidligere. Halvparten av korallrevene er ødelagt og resten svekkes. Ti prosent av sjøgress-engene, som de norske ålegressengene, ødelegges hvert tiår. Disse er svært viktige oppvekststeder for fisk. Når det i tillegg foregår overfiske på 33 prosent av verdens fiskebestander er det ikke rart at mange fiskearter er truet av utryddelse.
Forskerne frykter «kommende kaskadeeffekter». Når et stort antall arter er utryddet og store nok naturområder er ødelagt så kan hele økosystemene rakne. Ingen vet når dette vil skje. Uten fungerende økosystemer får vi ikke rent vann, ikke ren luft. Uten insekter vil ingen pollinere jordbruksplantene våre. Uten økosystemer har vi heller ingen menneskehet.
Naturpanelet sier også ganske mye om hvorfor. Det handler om økonomisk vekst. De siste 30 årene er den internasjonale handelen åttedoblet, mens økonomien har blitt seksdoblet. Vi forbruker mer enn noensinne før i menneskehetens historie. I 1980 hentet mennesker ut omtrent 30 milliarder tonn ressurser fra naturen hvert år. I år henter vi ut omtrent 60 milliarder tonn. En dobling på 40 år. Dette skyldes ikke bare økt folketall, forbruket per innbygger har økt med 15 prosent. Matjord, mineraler og grunnstoffer finnes i begrensede mengder. I praksis ødelegger vi naturen og tar matfatet fra kommende generasjoner.
Det finnes løsninger
Tallenes tale er tydelig, og rapporten kommer med to helt konkrete tiltak. Slutt å ødelegge natur og restaurer det som allerede er ødelagt.
Dette krever politisk vilje, og endrede maktforhold. I dag er frihandelsavtaler juridisk bindende og til selskapenes fordel, mens miljøavtaler er frivillige og underordnede. Men truslene mot verdens natur er så store at dette må snus på hodet. Det er viktigere å stanse nåværende og framtidige miljøødeleggelser. Storselskapenes framtidige potensielle profitt må vike. Det finnes ikke profitt på en død planet.
Grønn vekst er en illusjon. Vi må faktisk redusere forbruket vårt. Et brudd med kapitalismen er en nødvendig forutsetning for bærekraft, fordi man ikke lengre kan ha et økonomisk system som setter økonomisk vekst høyest. Klimaproblemet og miljøødeleggelser kan stoppes, men da må økonomien slutte å vokse, og kanskje til og med bli mindre. På toppen av rikdomspyramiden er det mange som lever i absurd overflod i dag.
Uten den klima- og miljøskadelige veksten, kan ikke de rike bli rikere uten at resten av oss blir fattigere. Derfor er det ikke tilstrekkelig å kreve nullvekst, så lenge man ikke også tar hensyn til at makt finnes og er ulikt fordelt. Nullvekstkapitalisme betyr krise og sosial nød for de mange, og en maktbalanse som blir stadig skjevere. Vi må ha et økonomiske system som setter naturens tålegrenser og menneskers grunnleggende behov øverst. I praksis betyr det nullvekst (og reduksjon) og radikal omfordeling fra rike til fattige. Det står i strid med måten dagens økonomiske system fungerer på. Vi må sette menneskers behov og naturens tålegrense over økonomien, og erstatte veksttvang og udemokratiske maktforhold med en miljøbevisst sosialisme.
Det er ingen tvil om at Rødts prinsipper fortsatt trengs. Et økonomisk system som lar demokratiet bestemme også over økonomien, som ikke er avhengig av evig økonomisk vekst og som sprer makt, er den beste forutsetning for å skape et grønt og bærekraftig samfunn. Jeg kaller dette grønn sosialisme!