Sykehus nær folk

Når det gjelder situasjonen i Møre og Romsdal, så mener Rødt det er klokt å beholde Kristiansund sykehus og bygge et nytt sykehus i Molde. Samfunnsøkonomisk er dette mer lønnsomt, ettersom «Fellessykehus» medfører at fullt brukbare sykehuslokaler i Kristiansund på 20.000 m2 må skrotes og erstattes med nybygg på Hjelset til en kostnad på 1,5 milliarder kroner. Dette er en stor og unødvendig kostnad.

Et «Fellessykehus» vil også øke faren for pasientflukt fra ytre Nordmøre og Kristiansund til St. Olavs Hospital og andre sykehus. Dette vil svekke pasientgrunnlaget for sykehusene i Møre og Romsdal, med en anslått, årlig reduksjon i inntektsgrunnlaget for Helse Møre og Romsdal (HMR) på mellom 100 og 200 millioner kroner (jf rapporten fra Kommunekonsult).

Standpunktet vårt handler ikke bare om samfunnsøkonomi, men først og fremst om å sikre befolkninga det tryggeste og beste tilbudet:

• Forskning indikerer at større sykehus og sykehussam¬menslåing ikke gir bedre kvalitet på sykehustjenester som små og store sykehus ivaretar. Dagens to sykehus skårer godt på kvalitetsindikatorene for sykehustjenester, og er på linje med andre sykehus i Norge. Derfor er det vanskelig å se at kvaliteten ved «Fellessykehuset» blir bedre enn ved to sykehus.

• Når det gjelder fødetilbud og barselomsorg vil «Fellessykehuset» gi klart dårligere tilbud for det store flertall av innbyggerne på Nordmøre enn tilbudet de får ved sykehuset i Kristiansund.

• Mindre sykehus har minst like gode behandlingsresultater, er billigere å drive og har færre sykehusinfeksjoner.

• To sykehus gir bedre beredskap og samfunnssikkerhet enn ett sykehus.

Mangler økonomisk bæreevne

«Fellessykehuset» mangler også økonomisk bæreevne. Kravene til økonomiske innsparinger i HMR for å finansiere prosjektet er ikke i nærheten av å være oppfylt. Økte kapitalkostnader og lavere inntekter betyr større krav om innsparinger og reduksjon i bemanning og drift i hele HMR når «Fellessykehuset» tas i bruk. I Langtidsbudsjettet for HMR 2021¬-2031 er det forutsatt generelle innsparinger hvert år fram til «Fellessykehuset» tas i bruk – økende til 400 millioner kroner per år.

Det er vanskelig å se hvordan slike årlige kutt vil styrke sykehustilbudet for folk i Møre og Romsdal.

For å etterleve Stortingets vedtak om fødeavdelinga i Kristiansund kreves det en målrettet rekrutteringsinnsats fra helseforetaket, samt en likeverdig prioritering av sykehusene i de to byene. HMR bør ta innover seg at rekrutteringsarbeidet svekkes når avdelinga trues av nedleggelse og stenging.

Gamle vedtak som ikke lar seg gjennomføre på forsvarlig vis kan og bør tas opp til ny vurdering. Vedtaket om «Fellessykehus» og påfølgende nedleggelse av lokalsykehuset i Kristiansund og Molde har så langt ikke latt seg realisere. Etter bruk av over 600 millioner kroner på konsulenter og utredninger, har HMR brutt samarbeidet med utbygger Skanska på grunn av prislappen. Storting og regjering må ta konsekvensen av dette og sørge for nye vedtak, slik at vi berger økonomien til sykehusene i Møre og Romsdal, og sikrer befolkningas nærhet til livsviktige sykehustjenester. Det er uholdbart at fødende på Nordmøre får tre timers reisevei når de skal føde.

Bevare sykehuset i Kristiansund

Det er synd at de øvrige partiene fortsatt holder fast ved «Fellessykehuset», og at Ap, Senterpartiet og Høyre denne uka stemte mot forslaget fra Frp i Fylkesutvalget om at Kristiansund skal ha en fullverdig fødeavdeling også etter at «Fellessykehuset» står ferdig. For øvrig er det synd at Frp, da de satt med regjeringsmakt, ikke tok noen initiativ for å bevare verken Kristiansund sykehus eller fødeavdelinga.

Men nå må vi se framover. Rødt står støtt med ett mål for øyet, bevaring av sykehuset i Kristiansund og nytt sykehus for Molde. Her håper vi flere partier tar til vettet. Og på overordnet nivå; et helsevesen som på ny blir styrt av folkevalgte, i stedet for av ikke-valgte direktører i helseforetakene.

Dette kravet gir gjenklang ikke bare i Møre og Romsdal, men over hele Norges land. Over stadig større deler av kongeriket reiser innbyggerne seg mot det egenmektige direktørveldet i helseforetakene; på Innlandet heiser de opprørsfanen mot planene om massiv sentralisering av sykehustilbudet, og i Oslo sier det store flertallet av alle partiers velgere et rungende nei til nedleggelse av Ullevål sykehus.

Kjernen i problemet er helseforetaksmodellen, som innførte et bedriftsøkonomisk virus i Helse-Norge. Rødt jobber for at et nytt stortingsflertall nedkjemper dette viruset, og gir tilbake befolkning og folkevalgte makta over helsevesenet. På den måten sikrer vi også innbyggernes nærhet til sykehustilbudet.

Publisert i Tidens krav onsdag 27. januar.