Rødt-bloggen

Sviket mot distriktene

I slutten av april rakk regjeringa svikte fiskere og bønder i distriktene to ganger. Blir blir årets jordbruksoppgjør den tredje skuffelsen?

Det er ikke mer enn tre år siden representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet var ute i distriktene for å love ny giv i primærnæringene for å sikrebosetning i distriktene. Hele kyst-Norge hørte Senterpartiets daværende fiskeripoliske talsperson, Geir Adelsten Iversen snakke om hvordan fiskekvotene skulle tas tilbake. Tidligere fiskeriminister Cecilie Myrseth markerte seg som en fiskeripolitisk uredd stemme, og sa i intervju med Nationen i 2021 at «nå er det kystflåtens tur». Landbruks- og matminister Geir Pollestad, støttet opprørske bønder, og dekorerte profilbildet sitt med #bondeopprør

De velgerne som hadde håpa at regjeringa skulle snu opp ned på norgeskartet, sette makt bak krava fra bondeopprørere, og flytte makt og penger ut fra Oslogryta og rederbastionene på Vestlandet og Møre, tok sørgelig feil. Det har kanskje blitt billigere fly til Lakselv, og noen fylker flere, men opptrappinga av bondeinntekta og flyttinga av pengene, fiskekvotene og makten over primærnæringene, det har ikke skjedd.


De siste to ukene så har regjeringa to ganger prøvd å bli enige med høyrepartiene om hvordan de kunne få minimale endringer i både fiskeri og landbrukspolitikken gjennom Stortinget. I både behandlinga av nytt tallgrunnlag og opptrappingsplan for bondeinntekt, og i kvotemeldinga har regjeringa prøvd å lage flertall med Høyre, Venstre og FRP, mens de har satt venstresiden på gangen.


Det har vokst fram en merkelig dynamikk hvor det er Rødt og andre venstrepartier som fremmer kravene fra bondeopprørere og sjarkfiskere, men også løftene fra Hurdalsplattformen, som regjeringspartiene reiste rundt og sanka stemmer med for tre år sida.


Det er vi som har fremma kravene som regjeringspartienes egne fylkeslag roper om, om det er Trøndelag Arbeiderparti som krever ærlige tall om bondeinntekta, eller om det er Finnmark SP og Arbeiderpartiet som krever stopp på struktureringa og mer fisk til fiskeanleggene i Finnmark. Men det er også vi som blir satt på gangen.


Hvordan kan en fiskeriminister fra Finnmark leve med en kvotemelding som fortsetter struktureringspolitikken, som ikke tar tak i at trålerne ikke etterlever sine leveringsplikter, og heller ikke vesentlig styrker den miljøvennlige kystflåten som faktisk leverer fisk til anlegg langs kysten?


Det er selvfølgelig ikke uvanlig at Rødt og regjeringspartiene er uenige på sak, men det er spesielt at de samme politikerne som for tre år siden hevdet at Solbergregjeringa var en katastrofe for norske bønder, fiskemottak, bygder og fiskevær to ganger på samme uke har prøvd å lage særs upopulære flertall med de samme partiene som satt i regjeringskontorene før valget i 2021.


Regjeringa argumenterer for at de ønsker forutsigbarhet og stabile rammevilkår gjennom breie forlik med høyresida. Det de oppnår er forutsigbar milliardinntjening for rederne som allerede har mest, og forutsigbar nedgang i antall bønder, bruk og folk på bygda.


Det har vært gode uke for kvotebaronene. Det bør bli en vanskelig tid for en regjering som legger seg ut med bøndene og en ny fiskeriminister fra Finnmark som skal få administrere den samme høyrepolitikken som har slukket lys langs Finnmarkskysten de siste tjue åra.


Nå er statens tilbud i jordbruksoppgjøret lagt fram, og utgangspunktet for
forhandlingene et sprik på 1,3 milliarder. For å nå jordbrukets krav må altså staten øke rammen sin med nærmere 50%. Dette lover ikke godt, selv om økningen i det store og hele bare utgjør en halv promille av statens offentlige utgifter. Så langt har regjeringen vist seg motvillig til sin egen politikk, så vi heier på faglagene som står ovenfor tøffe forhandlinger framover.