Svaret er ikke å drepe kjæresten hvis du blir dumpa

Det nye året var knapt i gang før årets første partnerdrap ble kjent. 1. januar ble Rahavy Varatharajan funnet drept i Elverum. Den 30 år gamle kvinnen med hele livet foran seg ble drept av en mann hun kun hadde datet i noen måneder.

TV 2 skrev om familien til Varatharajan som sendte ut en pressemelding 22. januar via sin bistandsadvokat, der det blant annet kommer frem at gjerningsmannen kan ha begått mer enn hundre brudd på besøksforbudet.

Hvordan i all verden kan noe slikt skje uten at gjerningsmannen ble stanset? Dessverre har ikke Varatharajan vært den eneste.

Nesten alltid et varslet drap

Til tross for relativt lave drapstall i Norge er partnerdrap et stort samfunnsproblem. Hele ett av fire drap som begås i Norge, er partnerdrap.

Et partnerdrap er nesten alltid et varslet drap. I omtrent 70 prosent av tilfellene er det registrert partnervold før drapet, og i rundt halvparten av partnerdrapssaker er det registrert mer enn fem voldsepisoder i forkant. I flertallet av sakene har både gjerningsperson og offer vært i kontakt med hjelpeapparat, politi eller helsevesen i forkant.

Det er menn som i all hovedsak begår partnerdrap, og kvinner som er ofrene. VG sin omfattende oversikt viser at siden 2000 er 187 kvinner og 24 menn registrert drept i saker hvor partneren er siktet av politiet eller dømt i domstolen. En kvinne i Norge har i dag derfor større sannsynlighet for å bli drept av en nåværende eller tidligere partner enn av noen andre.

Det er viktig at kvinner som forteller om eller anmelder vold i nære relasjoner blir hørt og trodd, at tiltak gjøres for å beskytte kvinner fra ytterligere vold eller i verste fall drap, og at kvinnene får den hjelpen de trenger raskt til å gjenoppbygge sine liv uten frykt for vold eller eget liv.

Justisministeren har varslet at kanskje før påske skal politiet få mulighet til å pålegge fotlenke. Rødt mener at dette ikke kan skje raskt nok. Politiet må også få tilført økte ressurser og styrket bemanning til å forhindre ytterligere vold mot og drap av kvinner. Krisesentrene må få en finansiering til å leve med, og de må finnes med en overkommelig reisevei for folk i hele landet.

Incel-kultur og Andrew Tate

Jeg er ingen psykolog, men jeg er feminist. Vi menn imellom må også gå i oss selv og snakke med hverandre om hvorfor og hvordan dette har blitt et så alvorlig problem i Norge i utgangspunktet.

Hva får en mann til å gå hen og drepe kjæresten, kona eller partneren sin, som de kanskje har vært sammen med i årevis? Og hva får noen til å drepe en kvinne de knapt har datet, blant annet fordi de har blitt bli avvist? Hva gjør at noen menn ender opp med å ta en kvinnes liv?

Jeg har ikke alle svarene, men jeg tror forebygging er helt sentralt. Når volden skjer, har vi som samfunn allerede feilet. For å bekjempe vold mot kvinner og partnerdrap ligger mye av innsatsen i å forebygge at volden i det hele tatt skjer. Gjennom barnehage og skole bør vold mot kvinner belyses og diskuteres mer, slik at det kan avdekkes og forhindres tidligere.

Den antifeministiske bevegelsen, om det så er incel-kulturen som brer om seg eller ved hjelp av falske mannlige rollemodeller som Andrew Tate, blir gutter og menn servert historier og en livsstil hvor kvinnehat og et raseri mot alt som handler om feminisme inngår som løsninga på gutter og menns problemer. Da må vi mannlige feminister komme med gode svar på de problemene vi menn faktisk har i samfunnet og ikke overlate alt rommet til Tate eller Incel-bevegelsen.

Svaret er uansett aldri å drepe kjæresten eller daten din hvis du blir dumpa eller avvist. Eller jenta du skulle ønske var dama di, men som aldri takket ja til å treffes.

Kvinnehat må bekjempes. Menn kan i hvert fall ikke tvinne tommeltotter og være passive tilskuere til at kvinnedrap bare blir et større og større problem. Noe må gjøres – vi har faktisk ikke flere liv å miste.

- Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant

Først publisert på tv2.no 25/01/2024