Strømprissjokket som deler landet

Innbyggerne på den ene siden av Bjørnafjorden har mer enn dobbelt så høy strømpris som resten av kommunen. På lørdag toppet det seg. Da var prisen 47 ganger så høy.

Denne prisforskjellen må en av ordførerkandidatene i nettopp Bjørnafjorden kommune ta mye av æren for. Da FrPs Terje Søviknes var olje- og energiminister, påsto han at nye strømkabler knapt ville påvirke de norske strømprisene.

Nå står altså Søviknes’ egen kommune i en strømspagat.

Null kontroll

På Fusasiden av Bjørnafjorden er innbyggerne en del av NO2, prisområdet som har utenlandskabler til Danmark, Nederland, Tyskland og England. De opplever en enorm prissmitte.

Til tross for stor magasinkapasitet og gode muligheter for kraftproduksjon, er strømprisene langt høyere i dette prisområdet enn i de andre, norske prisområdene. Vi har tilnærmet null kontroll over forholdet mellom tilbud og etterspørsel i NO2. Strømprisen bestemmes i stedet av et stort, europeisk marked.

Ikke til å stole på

Det er en skjebnens ironi at Søviknes nok en gang vil bli ordfører i kommunen som han – gjennom å støtte opp om dagens strømprisregime – har delt i to.

FrP er ikke til å stole på i kraftpolitikken.

Søviknes innførte i EUs tredje energimarkedspakke, og meldte oss inn i ACER. Partiet har vært en garantist for dagens kraftliberalisme sammen med de såkalte styringspartiene, Høyre og Arbeiderpartiet. Styr må i denne sammenhengen forstås som partier det er mye styr med, og ikke forveksles med styringsdyktighet.

Det er så klart grenser for hva lokalpolitikere kan gjøre med kraftpolitikken. Men å abonnere på det markedsliberale tankegodset, slik FrP gjør, er et vondt mareritt for folk flest og næringsliv – både lokalt og nasjonalt.

De opplever ustabile og høye priser. En hel landsdel har fått en vedvarende konkurranseulempe på grunn av gjennomgående høyere priser enn resten av landet.

Et skammens eksempel

Det holder ikke å lappe på dette dysfunksjonelle systemet. Vi må ha politikere som er villige til å ta demokratisk styring over kraften, ikke overlate en så viktig ressurs og et nødvendighetsgode til markedet.

Vi må reforhandle handelsavtalene, innføre et toprissystem på strømmen vår – som speiler de faktiske kostnadene. Det koster fortsatt under 12 øre kilowattimen å produsere strøm, selv om innbyggerne i Sør-Norge betalte 2 kroner i snitt i 2022.

Markedet er verken rettferdig eller solidarisk. Det er et marked. Dagens strømmarked er lønnsomt for kraftprodusentene, men katastrofal for folk og næringsliv.

Bjørnafjorden er et skammens eksempel på hvor ille det går når FrPs markedsliberale politikk får utspille seg i praksis.

Publisert i Nettavisen tirsdag 5. september 2023