Rødt-bloggen

Strømprisen vi betaler for budsjettforliket

Når strømprisene er skyhøye er det visst en smal sak å danne budsjettforlik. Deler av regningen sendes til vanlige husholdninger i form av skyhøye strømregninger.

Foto: Kelly Sikkema/Unsplash.

Det kan virke som at regjeringen ikke forstår at budsjettet til en vanlig husholdning fungerer annerledes enn et statsbudsjett. De færreste har store utbytter de kan trylle frem for å betale de løpende utgiftene.

For folk med stram personlig økonomi, der regningene betales fra måned til måned, hjelper det fint lite med gratis SFO i september. Inkassokravene kommer lenge før den tid hvis strømprisene fortsetter som nå.

Problemet er finansieringen

Misforstå meg rett: Jeg er glad for at Ap, Sp og SV har blitt enige om å beholde fribeløpet for uføre, gi feriepenger til arbeidsledige, holde barnetrygden utenfor sosialhjelpen, gjeninnføre brillestøtten og mye mer.

Problemet er finansieringen. Som Rødt-politiker er jeg vant til å få spørsmålet: Hvor skal dere ta pengene fra? Svaret er en langt mer omfordelende skattemodell, der de aller rikeste betaler mer.

Regjeringens svar er et annet: De sender deler av regningen til vanlige husholdninger i form av skyhøye strømpriser. De beregner å få inn 2,3 milliarder mer i økte inntekter fra Statkraft. Det er med andre ord helt vanlige husholdninger som betaler for velferden.

At Stortinget har vedtatt strakstiltak gjennom økt bostøtte er en fattig trøst. Nåløyet for å motta bostøtte er allerede smalt. I tillegg viser det seg at Nav avkorter den økte støtten for dem som i tillegg mottar sosialhjelp. Kun SV, MDG og KrF støttet Rødts forslag om en rausere ordning.

STORTINGSREPRESENTANT: Sofie Marhaug. Foto: Ihne Pedersen.

I realiteten betaler husholdningene dobbelt opp

Nå går vi bokstavelig talt mørkere tider i vente. Det er bare å skru av lysene når de nye avgiftssystemene trer i kraft, fra og med januar! Da gir NVE kraftselskapene blankofullmakt til å øke nettleien, samtidig som regjeringen innfører en rushtidsavgift på strøm. Regjeringens kutt i el-avgiften vil i praksis nulles ut når nye og «kreative» avgifter kommer på toppen av de allerede høye strømprisene.

I realiteten betaler husholdningene dobbelt opp: De betaler både for høye markedspriser og for høye avgifter.

At myndighetene tillater strømselskapene å skyve markedsbelastningen over på husholdningene, som allerede betaler i dyre dommer, er grunnleggende urettferdig. Hva er vitsen med statlige og kommunale eierskap, når kraftbransjen opptrer som en kapitalist som flår vanlige husholdninger?

At deler av statens økte utbytter går til å saldere budsjettforliket hjelper nemlig ikke husholdninger med stram økonomi i vintermånedene. Dette er mennesker som ikke bare er avhengige av feriepenger og brillestøtte, men som også er avhengig av å varme opp hjemmene sine når kulden setter inn.

Det er svært uklokt å finansiere velferden gjennom usosiale markedsmekanismer. Dette skjer samtidig som Statistisk sentralbyrå melder om at ulikhetene øker. De aller, aller rikeste bidrar stadig mindre til felleskassen.

Et helt grunnleggende behov

Hvis velferdsstaten skal være et redskap for å utjevne forskjeller, må vi finansiere velferden på en omfordelende og rettferdig måte. Da kan vi ikke sende regningen til vanlige husholdninger og samtidig frede høyresidens skattepolitikk. Økt skatt på formue, selskapsskatt og omfordelende skatt på arv er alle eksempler på langt bedre finansieringsmodeller enn å flå husholdninger.

Energi er helt grunnleggende behov som burde være ansett som en del av infrastrukturen på linje med vann eller renovasjon – og ikke som en vare. I stedet har vi fått et system der energien kommersialiseres, og staten raner husholdningene heller enn å være til deres tjeneste.

Det er ikke velferdsstaten verdig. Heller ikke et budsjettforlik som signeres av sosialdemokratiske partier.

Publisert i Nettavisen onsdag 1. desember 2021.