Straff som fortjent

I dag kan det lønne seg for store selskaper å bryte loven, selv om de blir tatt av Arbeidstilsynet og ilagt strengeste straffegebyr. Arbeidstilsynet kan gi et selskap såkalt overtredelsesgebyr på maksimalt 1,6 millioner kroner hvis de bryter arbeidsmiljøloven. I mange tilfeller er dette langt mindre enn hva bedrifter kan tjene på å bryte loven og utnytte sine ansatte. Dette vet skurkene i arbeidslivet godt.

I en NRK-sak 15. juni kunne vi lese at Arbeidstilsynet hadde vært på tilsyn hos bemanningsselskapet Staff 365 ved Kleven Verft. Der avdekket de massive brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fant at ansatte jobbet hele 41 dager i strekk – uten én fridag. Andre jobbet mer eller mindre kontinuerlig i 36 timer. Tilsynet fant også at arbeidere kun har fått 60 prosent av lovbestemt minstelønn. Arbeidstilsynet konkluderte med «særdeles alvorlige brudd i denne saken, og med stort samfunnsskadelig potensial.» Bare ved å underbetale arbeiderne sparte selskapet 3,2 millioner kroner – det dobbelte av dagens maksimale straffegebyr.

NRK kunne avsløre at Arbeidstilsynet ønsket å ilegge et større gebyr, men at loven ikke tillater det. Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, reagerte kraftig: «Det bør ikke være noe tak. Gebyret bør kunne settes etter lovbruddene. Det må svi. Her har Stortinget og regjeringen en jobb å gjøre».

Rødt har tatt Eggum på ordet og fremmet et forslag på Stortinget om at den øvre gebyrgrensa må fjernes eller heves betraktelig. Vi vil gi Arbeidstilsynet samme muskler som for eksempel Konkurransetilsynet, som har mulighet til å vedta bøter på opptil ti prosent av bedriftenes omsetning. Stortinget skal stemme over Rødts forslag i morgen. Vi har så langt fått støtte fra Høyre og Frp, og signaler om at flere partier vil følge etter.

De tre rødgrønne partiene – Ap, Sp og SV – har derimot til vår store overraskelse meldt at de ikke støtter forslaget. Jeg vil gjerne ha et ordentlig svar fra disse partiene på hvorfor de ikke har lyttet til forbundslederJørn Eggum i denne saken. Det er nemlig ikke lett å bli klok på.

I sine merknader skriver de at overtredelsesgebyrene som ilegges av Arbeidstilsynet må ha en preventiv effekt. De avviser ikke at det kan bli behov for å vurdere taket på gebyret. Men siden det nå er iverksatt flere kraftfulle tiltak mot arbeidslivskriminalitet, inkludert at bruken av og nivået på overtredelsesgebyrene skal heves, mener de at det er naturlig at man ser på hvordan Arbeidstilsynets praksis utvikler seg før man tar stilling til eventuelt videre arbeid med dette.

Det høres jo tilforlatelig ut. Men la oss se nærmere på begrunnelsen:

La oss si at Arbeidstilsynet hadde ilagt den høyeste boten etter dagens regelverk etter bruddene de avslørte hos Staff 365. Da ville selskapet likevel hatt netto fortjeneste på lovbruddene på 1,6 mill. kroner. Uansett hvilke instrukser ministeren har gitt Arbeidstilsynet, så vil ikke dette problemet bli løst.

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen skriver i sin vurdering av forslaget at overtredelsesgebyr etter hennes oppfatning ofte er et svært effektivt virkemiddel, særlig overfor virksomheter som systematisk begår alvorlige lovbrudd og sosial dumping. Men stemmer dette? Aftenposten har i en rekke artikler avdekket livsfarlige forhold på byggeplassene til hyttegiganten FH Entreprenør. Sommeren 2019 ila Arbeidstilsynet selskapet et overtredelsesgebyr på en million kroner. Etter dette brøt selskapet ifølge Aftenposten loven i alle fall 15 ganger til, selv om de lovet å skjerpe seg. Hele 15 ganger stoppet Arbeidstilsynet selskapets byggeplasser på grunn av «overhengende fare for liv og helse».

Så sier arbeidsministeren at hun har bedt Arbeidstilsynet om å bruke overtredelsesgebyr mer aktivt og å øke gebyrenes størrelse. Hun mener at tilsynet gjør dette nå. Men senest i oktober kunne NRK avsløre at Arbeidstilsynet lot et spansk selskap, Electromecánica Del Noroeste, slippe et overtredelsesgebyr på 1,5 millioner kroner etter flere grove brudd på arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet ila først gebyr etter at de selv, politiet og Skatteetaten trappet opp på verftet Vard Søviknes. Selskapet kunne ikke legge frem arbeidsavtaler eller annen dokumentasjon de ble bedt om å vise. Hele fem ganger ba tilsynet om lønnsslipper, uten å få det, og derfor ila de selskapet et overtredelsesgebyr. Etter nesten et helt år sendte selskapet dokumentene i en klage, men etter at klagefristen var passert. Da slettet tilsynet gebyret.

Men selv om Arbeidstilsynet hadde opprettholdt det maksimale gebyret, ville det bare utgjort en brøkdel av selskapets omsetning. Ifølge NRK omsatte Electromecánica Del Noroeste for nærmere en halv milliard kroner i 2020 – gebyret utgjør kun 0,3 prosent.

Det er veldig vanskelig å forstå hvorfor regjeringen og SV ikke vil heve eller fjerne det lovfestede taket for overtredelsesgebyrer. Det er allerede godt dokumentert at nivået er så lavt at det kan være lønnsomt å bryte loven. Selv om Arbeidstilsynet vil følge opp arbeidsminister Marte Mjøs Persens instruks om hyppigere og høyere bøter, vil selskapene kunne tjene store penger på å dumpe lønn, så lenge taket for gebyret ikke heves eller fjernes. Det framstår bakvendt at de tre rødgrønne partiene her henger bak de borgerlige. Skal man gjennomføre storrengjøring i arbeidslivet, må man ta sterk lut i bruk. Stortinget skal stemme over forslaget i morgen. Det holder at et av de rødgrønne partiene snur og stemmer med oss – vil de det?

Publisert i Klassekampen onsdag 23. november 2022