Stopp volden i Colombia

Siden 28. april har det pågått store demonstrasjoner i Colombia. Demonstrasjonene har blitt brutalt slått ned av sikkerhetsstyrkene i landet. Protestene startet mot en skattereform som regjeringen til høyrepresident Ivan Duque lanserte men selv om reformen nå inntil videre er lagt i en skuff fortsetter Colombias folk å ta til gatene. Samme dag som reformen ble skrinlagt satte presidenten militæret inn i gatene. Ifølge offisielle tall er 24 mennesker drept og over 800 skadd i demonstrasjonene hittil. 89 personer er savnet. Sivilsamfunnet frykter at tallene er høyere.

Protestene har fortsatt mot økende fattigdom, arbeidsledighet og ulikhet som har blitt forverret under pandemien. Colombia er et av landene i verden med størst ulikhet mellom fattige og rike, og landet har en enorm skjevfordeling av land og ressurser. Korona-pandemien har rammet landet hardt med over 76 000 dødsfall, og arbeidsløsheten er stor med nesten 10% arbeidsledighet. Protestene handler ikke lengre om kun en skattereform. I likhet med protestene som vi har vært vitner til i Chile, Ecuador og Peru handler dette om misnøye med et økonomisk system som skaper store ulikheter og klasseforskjeller.

I stedet for å lytte til befolkningen og ta deres krav på alvor, har presidenten Ivan Duque prøvd å stemple demonstrantene som voldelige kriminelle. Dette er spesielt bekymringsfullt når man ser på antall drepte og savnede under demonstrasjonene. Colombia har en lang historie med voldsbruk og drap på bondeaktivister, fagforeningsledere, og folk på venstresida. Tilknytning mellom tidligere president Alvaro Uribe og høyreekstreme paramilitære grupper er godt kjent og drap på sivile forkledd som dødsfall i kamp mot geriljaen var hverdagskost i hans regjering. Ivan Duque ser ut til å ty til samme metoder. Kriminalisering av folkebevegelsen skaper et falskt fiendebilde som legitimerer brutal maktbruk fra politi, militære og paramilitære grupper mot folket.

Som et svar på volden demonstrantene har blitt møtt med har det også kommet krav om en politireform for å møte den økende politibrutaliteten de senere år. Protestene har også rettet seg mot at fredsavtalen fra 2016 mellom regjeringen og FARC-geriljaen etter femti år med væpnet konflikt ikke blir overholdt. Siden avtalen ble inngått har over 1100 bønder, fagforeningsledere, afro-colombianere og kvinner blitt drept. Blant disse finner man også over 250 tidligere FARC-medlemmer som nå er ledere for det lovlige nye partiet Comunes. Drapene på landets sosiale ledere hviler på myndighetenes skuldre for ikke å sørge for deres sikkerhet.

Norge, som har vært involvert i fredsforhandlingene i Colombia i flere omganger, har et særlig ansvar for å passe på at den skjøre fredsavtalen i Colombia ikke går i oppløsning. Som tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og den colombianske staten har Norge vært garantist for en fredelig løsning av konflikten. Norge må påse at alle partene holder avtalen og kreve at den colombianske staten sørger for at vold, drap og terror mot aktivister stopper. De som har gitt ordrene må stilles til ansvar, og Norge må bruke sin plass i Sikkerhetsrådet til å kreve en uavhengig gransking av de siste ukers hendelser og en sterk uttalelse som fordømmer myndighetenes vold. Rødt støtter arbeidere, bønder og venstresideaktivister som nå kjemper en av de viktigste kampene mot ulikhet og klasseforskjeller i Colombia.

Uttalelse vedtatt av Rødts landsstyremøte 8 - 9. mai 2021