Staten må ta jobben

Historisk mange markerer 1. mai med en klump i magen, fordi de ikke har en sikker jobb. Koronakrisa truer med å velte viktige norske eksportbedrifter fordi de mangler arbeidskraft. I tillegg mangler vi arbeidere til norsk matproduksjon og til å avløse overarbeida helsearbeidere.

Det er paradoksalt at vi mangler arbeidskraft samtidig som over fire hundre tusen personer er på jobbjakt. Nå må velferdsstaten begynne å hjelpe folk tilbake i jobb. Vi trenger en helhetlig, statlig styrt arbeidsformidling. Situasjonen i arbeidsmarkedet er ute av kontroll, og det er tydelig for alle som vil se at markedet ikke klarer å ordne opp i dette.

Det haster med en konkret plan for både å skaffe norske virksomheter arbeidskraft – og sysselsette de mange arbeidsløse. Rødt foreslår at første skritt på veien er en statlig finansiert bemannings-pool for industrien, basert på et trepartssamarbeid.

Hele bransjer er rettet inn mot import av arbeidskraft.

Både Norsk Industri og Fellesforbundet har bedt myndighetene ta raske grep for å skaffe arbeidere til leverandørindustrien. Det er viktig at ikke bemanningsbransjen får bruke denne muligheten til å bygge seg større og sterkere, på bekostning av faste ansatte. Nå må staten og partene i arbeidslivet bygge opp en statlig finansiert bemannings-pool, der de ansatte har faste ansettelser og ordinære arbeidstider. Det haster å sikre arbeidere til hjørnesteinsbedriftene i leverandørindustrien – ikke minst fordi de er avgjørende for det grønne skiftet vi skal gjennomføre.

Bransjer som har gjort seg avhengige av innleie fra bemanningsbyråer må øke grunnbemanningen, i kombinasjon med å leie inn fagarbeidere fra andre produksjonsbedrifter. Mangler man arbeidere på toppen av dette, kan det leies inn fra den statlige bemanningspoolen.

En slik satsing i regi av fellesskapet vil være et brudd på 20 års liberalisering av arbeidsmarkedspolitikken. En statlig styrt arbeidsformidling som ivaretar helheten på arbeidsmarkedet vil gjøre det lettere for Norge å satse på kortreist fagutdannet arbeidskraft. Dette er ikke mulig å få til med dagens markedsregime.

Pendlere fra Øst-Europa jobber ofte 54-timersuker. I industrien har de turnuser med to uker på jobb og to uker fri. Dette skaper arbeidsplasser som er tilpasset dem som pendler med fly inn til Norge. Hele bransjer er rettet inn mot import av arbeidskraft. Dette fører til at lokale fagarbeidere ikke bare blir utkonkurrert på lønn. De blir også utkonkurrert av pendlere som jobber familiefiendtlige arbeidsøkter. Får dette fortsette, vil Forskjells-Norge forsterkes ytterligere.

Samtidig som vi planlegger et stabilt alternativ til bemanningsbransjen, må myndighetene innhente forslag fra fagbevegelsen for å redusere bruken av disse rotasjonsordningene – skreddersydd for import av arbeidskraft.

Fagbevegelsen må ta denne viktige debatten, og politisk må vi vurdere innstramminger i arbeidsmiljøloven. Vi må forhindre konkurranse ikke bare på lønn, men også på arbeidstid. Den statlige bemanningspoolen for industrien er ment som et strakstiltak og et første skritt mot at staten overtar ansvaret for arbeidsformidling i hele arbeidslivet. En av de viktigste oppgavene for staten blir å legge til rette for at produksjonsselskaper effektivt kan leie arbeidskraft til hverandre. Dette vil skille seg fra bemanningsbransjens virke, fordi produksjonsbedrifter vil leie fast ansatte arbeidere til hverandre.

Forutsetningen for denne omleggingen er en grundig utredning av hvilken tilgjengelig arbeidskraft vi har i Norge på kort sikt, og kartlegging av framtidige behov. Her vil partene i arbeidslivet være helt sentrale både i analysene og gjennomføringen. Yrkesfagopplæring, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsformidling må sees under ett.

Til sammen vil disse tiltakene være grep for at en statlig formidling av arbeidskraft kan erstatte bemanningsbyråene. Krisa pandemien har skapt, viser hvor sårbart det er når velferdsstaten overlater kjerneoppgaver til markedet.

De tillitsvalgte i fagbevegelsen er utålmodige. Fellesforbundet og Utdanningsforbundet krevde i høst at bemanningsbransjen avskaffes i sin nåværende form, og at man erstatter kommersiell utleie med en offentlig arbeidsformidling. El og IT Forbundet har fattet vedtak om å forby bemanningsbransjen.

I flere år har sysselsettingsgraden gått ned. Det betyr at stadig flere faller ut av arbeidslivet. 1. mai er dagen for å kjempe for arbeid til alle. Kravet er mer aktuelt enn på snart 100 år.

Hvis arbeid til alle virkelig er jobb nummer én, må velferdsstaten igjen ta ansvaret for å skaffe folk jobb. Arbeiderpartiet, med støtte fra høyresida, syntes det var fornuftig å åpne for bemanningsbransjen i år 2000, men det er ikke for seint å snu.

Koronakrisa vil svekke norsk økonomi i mange år framover. Sammen med oljekrisa står vi nå foran de tøffeste utfordringene for Norge siden andre verdenskrig. Vi vil derfor trenge flere og bedre fellesskapsløsninger framover.

Jeg håper fagbevegelsen og resten av venstresida blir med på denne debatten framover.

Riktig god 1. mai!

Publisert i Klassekampen 30. april 2020.