Starten på slutten på profitt i barnehager

Etter at det ble åpnet for offentlig støtte til kommersielle aktører i barnehagesektoren, har milliarder forsvunnet ut av barnehagene og inn i private lommer. Kunnskapsminister Tonje Brenna lover en ny kurs i skole- og barnehagepolitikken. Rødt ønsker en ny kurs velkommen, men det regjeringen leverte før påske var knapt en kursjustering fra høyresidens politikk.

I Hurdalsplattformen er regjeringen tydelig og sier de skal «sikre bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren» og statsråden lovet nylig Fagforbundet at målet er «å få kontrollen over barnehagesektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyrene». Hvis regjeringen skal holde sine lovnader er det tre områder Rødt forventer at de leverer på.

For det første: Det offentlige må kunne kreve at barnehagen skal være registrert som ideell for å få tilskudd. I dag skvises de små og ideelle aktørene ut av de store kommersielle kjedene. Noen få store aktører får stadig større kontroll over de private barnehagene. Konsentrasjonen skjer gjennom at de store aktørene kjøper opp både enkeltstående AS-barnehager og ideelle barnehager. Dette er en trussel mot mangfoldet av barnehager.

For det andre må det offentlige har muligheten til å koordinere opptaket i kommunene. Mange kommuner har nå overkapasitet på barnehager, det vil si langt flere barnehageplasser enn barn over tid. Hvis barnetallet i en kommune synker, har kommunene i dag ingen andre muligheter enn å kutte i det offentlige tilbudet.

Så lenge en privat barnehage har fått innvilget tilskudd av kommunen, beholder den med dagens lov retten til tilskudd til evig tid, uavhengig av totalbehovet eller om barnehagen skifter eier. Dermed har de kommersielle barnehagene en forkjørsrett foran de offentlige barnehagene.

Og for det tredje, så må det offentlige ha anledning til å stille vilkår for tildeling av tilskudd. I dag har ikke kommunene mulighet til å stille samme krav til de kommersielle som til kommunens egne barnehager. Det offentlige må kunne forplikte de kommersielle barnehager til å delta på helhetlige satsinger, prioritere barn med rett til plass og følge lokalt bestemte bemannings- og utdanningskrav.

I fremtiden bør kunnskapsministeren skille mellom ideell og kommersiell drift, i stedet for å sause det sammen til en eneste stor privat gryte. For privat drift er ikke ensbetydende med privat profitt. Når vi vet at det er barnehagene som driver ideelt, der alt av tilskudd og foreldrebetaling går til driften, både har høyest bemanning og pedagogandel og har mest fornøyde ansatte, er det god grunn til å legge til rette for privat, ideell drift.

Det vi i Rødt er imot er de kommersielle aktørene, som driver velferd med sikte på private eieres overskudd. Hvis kommersielle eiere vil omdanne driften til ideell karakter, så er de hjertelig velkommen til å bli værende. Hvis ikke må vi få inn andre eierne. Barnehagene vil uansett ikke forsvinne – ungene er der, lekeapparatene er der, de ansatte er der.

Dersom vi skal få den faktiske kursendringen som velgerne og fagbevegelsen har etterlyst, så må regjeringen sette en stopper for at velferdsprofitører spiller «Vil du bli barnehagemilliardær?» med fellesskapets ressurser. Det er helt nødvendig hvis vi skal sikre at hver eneste krone går til barnas beste, og for å sikre et reelt mangfold av barnehager i fremtiden.

Forslagene regjeringen fremmet før påske er en forsiktig start. Men i likhet med Fagforbundet, mener vi at det fortsatt er en vei å gå. Dette må bli starten på slutten for profitten i velferden.

Rødt står med døren åpen om regjeringen vil få fart og tydelig retning på den politikken de selv har lovet velgerne sine.

Publisert i VG mandag 25. april 2022