Slutt å kutte, begynn å lytte

Mens kvinner demonstrerer, utslitte jordmødre flykter fra sykehusene og avdelinger må stenges ned for at andre skal kunne drive forsvarlig fortsetter Kjerkol å insisterer på at vi har verdens beste fødselsomsorg. Hvor mange røde lamper må blinke før Kjerkol begynner å lytte?

Forsvarlighet brukes ofte som argument for å legge ned de mindre fødestuene. Men for kvinner med lang reisevei er ikke alternativet til en lokal fødestue en avansert sykehusavdeling. Det er timer på veien med rier. Fødsler er akuttmedisin, det krever lokal beredskap.

Tallene for transportfødsel fanger bare opp de barna som faktisk blir født på veien. Statistikkene fanger ikke opp alle fødende som har ligget fastspent på bårer i ambulanser eller pustet seg gjennom timer med rier på båter eller i privatbiler kjørt av stressede familiemedlemmer. Er det forsvarlig?

De fanger heller ikke opp høygravide som må flytte vekk fra familie og nettverk i uker før fødselen for å bo på hotell i en fremmed by og vente på at fødselen skal starte – fordi veien er for lang og risikabel.

Ja – Norge er et stort land der det i mange områder er dårlige veier, mye vær og langt mellom husene. Da er det åpenbart at om kostnadseffektivitet skal være det vi styrer etter, vil tilbudet bli dårligere for dem som ikke bor i byene. Men vi har heldigvis politikere og et lovverk som har som mål å sikre like helserettigheter til alle som bor i landet.

Problemet er at politikerne har lite de skulle ha sagt. Helseforetakene har fått gjøre som de vil og deres hovedmål er å drive med overskudd. Fødeavdelingene er lite lønnsomme i deres regnskap. De er blitt en salderingspost.

Helseministeren peker gjerne på mangelen på jordmødre og gynekologer for å forklare hvorfor tilbud som det er politisk vedtatt at skal eksistere, blir lagt ned. Men jordmormangelen på sykehusene er ikke drevet av en naturlov.

Den er drevet fram av år etter år med krav til effektivisering og innsparinger som har skapt arbeidsforhold som er så langt fra hvordan jordmødre kan akseptere å jobbe, at de velger å forlate skuta. Å utdanne flere er ikke hele løsningen. Det er bare å fylle vann i en bøtte som lekker.

Skal kvinner som skal føde få tryggheten tilbake må ministrene begynne å lytte til fagfolka og til dem som skal føde. Vi må tåle at det koster penger å sikre trygge fødsler i hele landet.

Publisert i Nationen torsdag 29. november