Slik vinner vi over rasisme

De siste ukene har mange reagert på bråk og voldsbruk i forbindelsene med markeringene mot SIAN. Vi er enig i at noe må gjøres.

Nå har vi en historisk mulighet til å engasjere mange mennesker mot rasisme. Denne kampen er altfor viktig til at vi kan la den bli ødelagt av vold.

I kjølvannet av drapet på George Floyd har vi denne sommeren sett folk i land etter land reise seg i protest mot rasisme, og bak kravet om et samfunn trygt for alle, uavhengig av hudfargen din. «Black Lives Matter!» har gitt gjenklang fra Minneapolis til Marseille og fra Oakland til Oslo - fordi rasismen også rammer her.

Fra før visste de fleste av oss at folk ble diskriminert både i arbeids- og boligmarkedet. Nå har flere stått fram med beretninger om hvordan de som barn ble banket opp på vei til skolen på grunn av hudfargen sin. Om at de har prøvd å vaske vekk brunfargen i huden fordi de ble lært opp til å hate hvordan de så ut.

Rasismen går ut over folks livskvalitet, selvtillit og psykiske helse. Blant minoritetene som er særlig utsatt, er muslimer. En rapport fra 2017 viser at tre av ti nordmenn tror muslimer ønsker å ta over Europa. En av ti mener vold og trakassering av muslimer kan forsvares på grunn av mulige terrorangrep.

Gruppa SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) nører opp under frykt og hat mot muslimer. SIAN-leder Thorsen har blitt dømt etter rasismeparagrafen for å hevde at «gode muslimer er en svøpe for sine omgivelser hvor enn de er», og at «et hvert menneske som bekjenner seg til Muhammeds ideologi og som arbeider for å innføre islams ondskap her» må deporteres eller interneres på livstid. SIANs Anna Bråten har skrevet, om Anders Behring Breivik: «Kanskje vi på sikt må slippe han ut, så vi får ryddet opp i elendigheten. Vondt skal med vondt fordrives».

SIANS hatprat har i utgangspunktet svært liten støtte. Men voldsbruk på motmarkeringer fører til at SIAN kan vise til påstanden sin om «voldelige muslimer». Dette til tross for at mange med minoritetsbakgrunn sto fremst i å hindre vold på markeringen sist lørdag. SIAN bruker bråket som «bevis» på forestillingen sin om «sivilisasjonskrig», en forestilling de deler med ekstreme islamister. Og den skremmer vekk småbarnsfamilier og besteforeldre fra å delta i markeringer mot rasisme.

Voldsbruken svekker kampen mot rasisme. Rødt tar klart avstand fra den. Vi forstår at tilliten til politiet er lavere blant en del ungdommer med minoritetsbakgrunn enn hos majoritetsnordmenn, det er jo ikke de hvite blant oss som blir stoppet og sjekket av politiet gang etter gang uten at de oppgir noen grunn for det.

Men det betyr ikke at vi legger skylda på politiet for bråkmakernes handlinger i Oslo sist helg.

Politiet gjør jobben sin når de beskytter den grunnlovsfestede retten til ytringsfrihet. Ytringsfriheten er en hardt tilkjempet rettighet. Den er spesielt viktig for enkeltmennesker og grupper i opposisjon til makthavere. Rødt står selvsagt fast i forsvaret av denne menneskerettigheten.
Det er imidlertid ingen innskrenking i ytringsfriheten hvis politiet begrenser aggressive rasistaksjoner til sentrale områder av en by. Når SIAN gjennomfører sine markeringer i boligstrøk som på Mortensrud og Furuset i Oslo, oppleves det både skremmende og provoserende, ikke minst for innvandrerbefolkninga og minoriteter. Derfor er det positivt at politiet nå vurderer å forby markeringer i boligområder for å ivareta ro, orden og sikkerhet.

Mulighetene for å føre en effektiv kamp mot rasisme i Norge er gode. Selv om det fins fordommer mot muslimer, så har grupper som SIAN veldig liten støtte blant folk flest. Norge er blant landene i Vest-Europa der folk har mest positive holdninger til innvandrere og religiøse minoriteter. Og vi har en lang tradisjon for brei, folkelig mobilisering mot rasisme.

Det er denne tradisjonen vi må bygge videre på. Derfor er det veldig positivt at fagbevegelsen nå vil komme sterkere på banen. LO har lang og god erfaring med store demonstrasjoner der man sørger for orden i rekkene med eget vakthold. Partier, organisasjoner og fagbevegelse må nå gå sammen og sikre godt organiserte, fredelige markeringer. Noe annet vil være å svikte kampen mot rasisme.

Seher Aydar, 1. vara til Stortinget og Bjørnar Moxnes, leder i Rødt og stortingsrepresentant

Publisert i Dagbladet 7. september 2020