Skremsler om mer vindkraft

De siste dagene har vindkraftbransjen og deres allierte forsøkt å blåse ny luft inn i vindkraft-ballongen. Direktørene i Energi Norge og vindkraftbransjens interesseorganisasjon NORWEA Knut Kroepelien og Åslaug Haga skrev om behovet for mer vindkraft i VG mandag.

Statsminister Jonas Gahr Støre gir i et intervju med samme avis uttrykk for det samme, og NHO-sjefen mener vi trenger både flere kabler og mer vindkraft. Deres løsninger vil dessverre ikke være gode for verken strømregningen eller miljøet.

Krafteksporten er problemet

De siste to årene har ballen i stor grad ligget død, og det med god grunn. Den folkelige motstanden mot vindkraftutbyggingen på land ble for selv de største partiene å tåle. Tusenvis av mennesker over hele landet aksjonerte, demonstrerte og viste sin motstand mot storstilt nedbygging av natur.

Vindkraftnæringen og deres allierte vil overbevise folk om at mer vindkraft på land er løsningen på dagens høye strømpriser. Problemet er at med dagens strømsystem, som samtlige av de som i det siste har tatt initiativ til mer vindkraftutbygging er varme forsvarere av, ikke vil gi oss lavere strømpriser.

Hovedutfordringen for Norge i dag er at vi har knyttet oss stadig tettere til et europeisk strømmarked med langt høyere priser enn det vi har hatt her til lands. De nye utenlandskablene, som i all hovedsak er eksportkabler, driver prisene opp her til lands gjennom børsbasert og EU-regulert frihandel. I bytte mot kraftbransjens eksportinntekter importerer vi høye og ustabile strømpriser.

Norge har enorme mengder fornybar energi, som også er relativt billig å produsere, noe som har vært en konkurransefordel for industrien og et velferdsgode for husholdningene i et langt og kaldt land langt mot nord.

Så lenge vi er koblet på land som produserer dyrere og mindre fornybar energi enn oss, vil ikke utbygging av naturødeleggende vindkraft hjelpe oss.

Kraftbehovet

Det andre viktige spørsmålet handler om kraftbehovet. I dag bruker vi i Norge i dag rundt 138 TWh strøm i året. Med dagens strømforbruk klarer vi oss, vi har full forsyningssikkerhet og ville også klart oss helt fint uten de siste kablene som er bygd.

På toppen av dette har vi et kraftoverskudd; kraft vi kan selge til andre land. NVE mener kraftoverskuddet kan reduseres fra 15 TWh i dag, til 3 TWh i 2026. Mot 2040 kan vi ha et strømforbruk på opp mot 200 TWh. Men her er det god grunn til å gå bak tallene før man roper på mer naturødeleggende vindkraft.

For det første er det et politisk spørsmål hva vi velger å bruke krafta vår på. I NVEs beregninger har de tatt med de storstilte politiske planene om elektrifisering av sokkelen, altså å sende kraft fra land ut på sokkelen for å sende mer gass videre til forbrenning i Europa.

Det er også medregnet de mange som ønsker å bruke norsk vannkraft til å utvinne kryptovaluta som Bitcoin, et svært miljøfiendtlig ressurssløseri.

Miljøvennlig kraft til folk og industri

Rødt er opptatt av at vi skal klare å elektrifisere fastlandsindustrien og gå over fra fossilt til fornybart i hele samfunnet. Vi har laget vår egen kraftplan, for hvordan vi kan klare dette uten å bygge ned norsk natur med vindkraft.

Dessverre er det få andre på Stortinget som ser ut til å ta naturkrisen alvorlig. Gjennom satsninger på energieffektivisering som faktisk treffer folk der ute, investeringer i biogass og solkraft og opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan vi klare mye. Vi slipper også de nye, store inngrepene som mer vindkraft utgjør.

Om vi skal være størst på kryptovaluta, sende krafta ut på sokkelen og legge opp til storstilt eksport, vil vi aldri ha nok strøm til å holde prisene nede.

Publisert i Nettavisen fredag 25. februar 2022