Skattesystem med hull som i en sveitserost

Redaktør Gunnar Stavrum taler gjerne de rikes sak, og reaksjonene hans etter gårsdagens nyhet om at Kjell Inge Røkke pakker krokodilleskoene og flytter til Sveits, er intet unntak.

Da nyheten ble kjent, uttalte jeg blant annet at saken gir et kvalmende bilde på Forskjells-Norge, der de rikeste flykter landet for å spare skatt mens stadig flere nordmenn står i kø for å få utdelt mat. Jeg pekte på at Røkke i stor grad har bygd rikdommen sin på norske arbeidere og norske naturressurser som fisk, olje og gass, og med solide bidrag fra fellesskapet gjennom både gratis utdanning og helsevesen.

Ingen blir milliardærer alene på en øde øy, ei heller Røkke.

Rikdommen er samfunnsskapt

I mandagens Dagsnytt 18 og i en påfølgende kommentarartikkel prøver Stavrum å kontre min kritikk av Røkkes utflytting med en nesegrus beundring av at Røkke tross alt har betalt 150 millioner kroner årlig i skatt de siste ti årene. Det er vel og bra, men Stavrum skjønner selvsagt at dette ikke er fordi Kjell Inge Røkke er gavmild, men fordi formuen hans er ekstremt stor.

Ser vi på den samme tiårsperioden, anslår bladet Kapital at Røkkes formue har vokst med 27 milliarder kroner. Det innebærer nesten en firedobling og en årlig vekst på 14 prosent. Og det innebærer at Røkkes formue har vokst med syv millioner kroner hver eneste dag disse ti årene.

Ingen enkeltperson, uansett hvor driftig og arbeidsom, skaper alene så store verdier. Røkke selv har sagt at «har du tjent mye penger, utover en viss mengde, er det ikke dine lenger. Det er samfunnsskapt. Du er et produkt av samfunnet.»

Hvis Røkke var enig med Røkke i at rikdommen hans er samfunnsskapt, burde han også vært med å betale noe av den tilbake over skatteseddelen. Istedenfor melder han flytting til Sveits når han ser at han framover måtte betale inn litt mer til fellesskapet.

En viktig problemstilling

Røkke er bare en av Norges etter hvert tallrike milliardærer som har blitt ekstremt mye rikere de siste årene, godt hjulpet av blant annet store kutt i både selskaps- og formuesskatten. Men selv om det er fullt mulig å bli veldig rik i Norge, er det visstnok ikke, ifølge Stavrum, overraskende at de rike flytter, fordi det kom «massive advarsler» etter at de rødgrønne startet en helt nødvendig skatteopptrapping på utbytter og formue i årets statsbudsjett.

Det peker på en viktig problemstilling: Når Rødt kritiserer rike nordmenn som velger å flytte til utlandet for å slippe skatt, gjerne etter å først ha truet høylytt med å gjøre det, er det fordi flyttemeldinga er et politisk standpunkt og forsøk på utpressing.

Vi mener at rikdom ikke skal gi noen få en slik udemokratisk makt over det norske samfunnet.

Norge-exit må bli mindre lukrativt

Det norske skattesystemet trenger en overhaling, og det skal bestemmes av folkestyret, ikke av de rike. Etter mange år med høyrepolitikk trengs et vendepunkt for å få ned forskjellene.

Rødt mener det er bra at de rødgrønne har tatt et første skritt i riktig retning gjennom å reversere en femtedel av Solberg-regjeringas skattekutt. Men vi forventer også at de følger opp med nye innskjerpinger i statsbudsjettet i oktober, uavhengig av hvor mye sutring og klaging de møter fra den økonomiske eliten.

Både formuesskatten og selskapsskatten må opp for å sikre at de som har mye bidrar mer, og vi må få tettet en lang rekke hull i skattesystemet.

Som en del av en større omlegging av skattesystemet, er skattlegging av urealiserte kapitalgevinster for de som flytter fra landet, noe av det første regjeringen burde få på plass.

En slik fraflyttingsskatt vil gjøre Norges-exit langt mindre lukrativt.

Publisert i Nettavisen tirsdag 13. september 2022