Skattefritak på kanten

På januarmøtet vedtok bystyret å frita Iskanten i Loddefjord for eiendomsskatt – mot Rødts stemmer. Med vedtak som dette, beveger kommunen seg ut på glattisen. Det undergraver nemlig bestemmelsen om unntak i Eiendomsskatteloven.

Uavhengig av om man er for eller mot eiendomsskatt, er det svært problematisk at kommunen stykkevis og delt gjør unntak for eiendommer som beveger seg i grenseland av hva som med rette kan defineres som ikke-kommersiell virksomhet.

Eiendomsskatteloven åpner for at kommunen kan gjøre unntak for «foreninger, lag og stiftelser som driver religiøs-/livssynsmessig, humanitær, idrettslig og kulturell ikke-kommersiell virksomhet». Slike unntak kan være fornuftige, men da bør det herske liten tvil om at de er riktige.

Det siste året har kommunen lagt seg på en praksis som nettopp setter spørsmålstegn ved hvorvidt unntakene er velbegrunnede.

I fjor fikk Brann Stadion innvilget fritak for eiendomsskatt, på tross av at hoveddelen av virksomheten er eliteseriefotball. Selv om det ikke alltid går like bra med Brann, er det veldig spesielt å late som at kjøp og salg av spillere (i millionklassen) kan beskrives som «ikke-kommersiell virksomhet».

Det kommunen sår, skal den også høste. Kort tid etter fikk Bergen en ny søknad på bordet, denne gangen fra Stiftelsen Iskanten. Også denne stiftelsen, som i hovedsak kontrolleres av Olav Thon AS, hevder at de først og fremst driver ikke-kommersiell virksomhet. Regnskapstallene kan tyde på dette: Å stykke og dele opp eiendommen og aktivitetene i den er nemlig en glimrende forretningsidé dersom hensikten er å betale mindre skatt.

I praksis er det likevel vanskelig å se hvorfor Iskanten ikke skal ses i sammenheng med det som markedsføres som Thon-eide Vestkanten opplevelsessenter: «Vestkanten er størst i Norge på shopping og opplevelser. Her finner du badeland, relax-avdeling, skøytebane, curling, bowling, minigolf, butikker og restauranter.»

De har visst «noe for alle – enten du skal arrangere bursdagsfeiring eller utdrikningslag med venner». Lite visste jeg at Bergen kommune – med KrF i spissen – skal tilrettelegge for denne virksomheten. Dessuten tviler jeg på at det er pur idealisme som har fått Olav Thon AS til å investere i disse eiendommene.

Bergen kommune bør styre unna fritak for det som nærmer seg kommersiell virksomhet. For hvorfor skal andre kommersielle virksomheter finne seg i en slik praksis?

Skattefritaket til Iskanten ødelegger hensikten med eiendomsskatt, og bygger ned kommunens mulighet til å sikre gode, ikke-kommersielle fritidstilbud for alle. Eiendomsskatten, inkludert fritak, burde heller fungere som redskap for rettferdig omfordeling og velferd.

Publisert i Bergens Tidende onsdag 3. februar 2021.