Skaperen

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» Slik starter bibelens skapelsesberetning, og de siste ukers debatt om milliardærer, verdiskaping og trusler om flyttemelding har fått meg til å tenke på disse ordene.

Hva innebærer det når rike enkeltpersoner får rollen som «jobbskaperne» i fortellingen om samfunnet? Og hva skjer når vi reduserer verdiskaping til det vi lett kan telle?

For å skape verdier trenger man, ifølge økonomisk teori, tre ting. Arbeid, kapital og naturressurser. Arbeid innebærer alt som gir mennesker skapende kraft, fra god helse til utdanning. Kapital er alle former for ikke-menneskelige redskaper i produksjon, det være seg en plog eller en datamaskin, og i overført betydning pengene som brukes til å investere i disse produksjonsmidlene. Naturressursene er det som produseres av naturen og økosystemene, enten fornybare eller ikke-fornybare.

Milliardæren, den kloke, djerve mannen som i deler av norsk politikk er selve helten i historien, har ingen selvsagt plass i denne likningen. Det at vi trenger kapital betyr ikke at vi trenger kapitalister. Investeringene som trengs for å bygge opp infrastruktur og produksjonsanlegg kan like gjerne komme fra fellesskapet, og det gjør det også i store deler av norsk økonomi. Når vi bygger jernbane og sykehus, og da vi bygde ut vannkrafta, oljeindustrien og en rekke store industriselskaper, var det i stor grad med fellesskapets kapital. Du kan ikke se på en hammer om det er hensynet til privat berikelse eller hensynet til samfunnet som var intensjonen da hammeren ble kjøpt.

Likevel blir vi fortalt at det er milliardærene vi skal takke for jobben vi går til, for skatteinntektene og velstanden. Han som investerer sin kapital med mål om egen fortjeneste blir framstilt som selve skaperen i samfunnet, som om vi alle hadde gått rundt uten mål og mening dersom ingen gudeliknende skikkelse ga oss retning. Når dagligvarebaroner og hotellkonger skal skryte av sitt bidrag til fellesskapet regner de ikke bare inn sin personlige skatt, de legger til alle arbeidsplasser de eier og den personlige skatten som hver butikkmedarbeider betaler.

Men disse arbeidsplassene skapes jo ikke av milliardærer, de skapes av oss alle. Vi trenger hotell å bo i og butikker å handle i, og det er etterspørselen etter disse tjenestene som gjør at de finnes. Hvem som eier hotellene og butikkene har ikke så mye med saken å gjøre. Konseptet dagligvarebutikk er tross alt ingen unikt genial idé, og vertshus hadde de til og med på den tida Frodo lette etter gullringen i Ringenes Herre.

Det er ikke milliardærer som skaper arbeidsplasser, det er arbeid som skaper milliardærer. De som er rikest i Norge er det fordi de eier arbeidsplassene til veldig mange mennesker, som hver dag går på jobb for å skape verdier for sine eiere.

Arbeidsplasser skapes ikke av milliardærer, de skapes av oss alle

Der milliardærene prøver å blåse opp sitt eget bidrag til samfunnet, er det helt motsatt med naturen. De fantastiske økosystemene skaper rent vann, mat, medisiner, beskyttelse og luft vi kan puste i, helt uten å kreve verken betaling eller anerkjennelse. Og fordi økonomiske modeller reduserer verdiskaping til ting som er lett å telle, sånn som penger og tid, fremstår naturens bidrag som ubetydelig. I beste fall kan du gjennomføre en spørreundersøkelse der folk sier hvor mye de ville vært villig til å betale for å gå på ski i Nordmarka, da finner du kanskje ut at skogen er like verdifullt som et treningssenter i Oslo sentrum.

Men de komplekse og altomfattende verdiene som ligger i et fungerende økosystem er nærmest umulig å sette gode tall på. Derfor blir regnestykkene alltid feil. Skogen, myra, åkeren og elva taper altfor ofte mot motorveien og kjøpesenteret. For med en motorvei kan du telle hvor mange minutt vi sparer på reise og et kjøpesenter kan vise til arbeidsplasser og skatteinntekter. Selv det å bygge ned matjord, som har produsert mat i 700 år og kan gjøre det i 700 nye, er så å si «gratis» når utbygginger planlegges.

Men uten naturen mister vi grunnlaget for selve verdiskapningen. Det er en grunn til at Gud skapte naturen før hun skapte mennesket, og at hun ikke engang på den syvende dag tok seg tid til å skape milliardærene.

Publisert i Klassekampen onsdag 1. september 2021