Rødt-bloggen

Skall eller ikke skall? Er det virkelig spørsmålet?

Avstanden fra Stortinget til landets pauserom og kantiner blir fryktelig lang når det klages over utvalget i en sterkt subsidiert kantine, hvor brukerne har en langt høyere inntekt enn folk flest.

Foto: Lars Blankers/Unsplash.

En klage til brukerrådet har nok en gang belyst at en del folkevalgte er blinde på sin egen privilegert hverdag. Denne gangen er det utvalget i Stortingets kantiner det klages på. Den anonyme stortingspolitikeren mener det er for lite norsk mat, manglende ølservering, og at det altfor ofte er skall på potetene. Som bevis på at folk ikke er fornøyd med utvalget, trekkes det frem at mange er observert med matpakke i stortingskantina.

Jeg kommer fra en arbeidshverdag i offentlig sektor hvor man enten har med egen matpakke eller betaler inn et fast beløp som gir tilgang på brød og pålegg. Matbokser har alltid vært fast inventar på de pauserommene jeg har spist min lunsj på. Dette tror jeg er gjenkjennelig for de aller fleste, og nettopp derfor er det også mange som reagerer med en blanding av humor og vantro på at det klages på utvalget i Stortingets kantiner. Samtidig er det beskrivende for de forskjellene vi faktisk har i Norge.

Det er en stor avstand fra lønna til hjelpepleieren, tømreren og læreren som stemmer ved stortingsvalg, og oss som blir gitt tilliten til representere de i landets øverste organ. Som stortingsrepresentant har man en rekke privilegier, hvor subsidiert kantine er en av de.

STORTINGSREPRESENTANT: Hege Bae Nyholt. Foto: Ihne Pedersen.

Det kan virke som det er lett å bli vant til og blind for godene. Og ikke minst tar saker som dette fokuset bort fra viktige politiske avgjørelser. I skrivende stund har utdanningskomiteen avgitt innstilling på ny barnehagelov, men fokuset er på pils, potet og privilegerte stortingsrepresentanter. Dette er flaut, men også beskrivende for situasjonen vi faktisk står i.

Norske politikere er blant dem som tjener mest i Norge, og Rødt mener at lønna må kuttes. Stortingsrepresentanter er i dag blant de fem prosent best betalte og regjeringa er blant de én prosent med høyest lønn. Da er det ikke så rart at avstanden mellom landets pauserom og stortingskantina stadig blir større. Rødt har derfor ved flere anledninger fremmet forslag om å redusere lønn og stramme inn på godene til de folkevalgte, men vi stemmes ned. Hver gang.

Om avstanden mellom livene folkevalgte lever og velgerne blir for stor, så mener vi dette er en demokratisk utfordring. Man skal kunne kjenne seg igjen i de politiske beslutningene som tas. Blir avstanden mellom de politiske beslutningene og de som skal leve med de for stor, preger det politikken.

Har du aldri ligget våken om natta på grunn av ei strømregning, er det lett å stemme mot forslag som reduserer utgifter. Avstanden mellom folk flest og folkevalgte bør være så kort som mulig. Rødt vil derfor gjerne se flere med matpakker i stortingskantina i tiden som kommer.

Publisert hos Midtnorsk debatt onsdag 25. mai 2022